SmiS
Klager på klagesommel
May 21, 2010 - 13:07Eksamensklagene blir liggende for lenge hos fakultetene før de sendes til Klagenemnda. Dette skaper kaos i klageprosessen og frustrasjon blant ventende studenter.
KREVER RASKERE BEHANDLING: Avtroppende StOr-leder Gunnar Dyrseth kjemper for at UiS skal behandle klager fra studentene innen gjeldende frister. Flere studenter må imidlertid tåle å få svar på overtid.
Av: André Hageseter, Trine Barka Højmark & Eirik Dankel (foto)
Flere av studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) som har klaget på eksamensresultater eller praksisgodkjennelser i høst, har opplevd lang ventetid på tilbakemelding. Studentene kan klage innen tre uker etter resultatet eller godkjennelsen er gjort kjent.
Klagen blir så sendt videre til det fakultetet som satt karakteren, og hvis de ikke gir medhold, blir den sendt videre til Klagenemnda. Hvis ikke særskilte grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid, skal denne prosessen ta tre uker. På grunn av stort arbeidspress, sykdom og forsinkelser fra fakultetene har dette tatt mye lengre tid i år.
– Vi har i vinter strevd med mye sykdom, både i Klagenemnda og på de enkelte fakultetene, noe som har ført til at vi ikke har behandlet alle klager like raskt som vi burde, sier Heidi Fosse Mathiesen, sekretær for Klagenemnda.
Antall klagesaker har doblet seg dette semesteret. Fra normalt å ligge på 30-40 saker i året, har nemnda mottatt hele 75 saker i løpet av høstsemester frem til april i år.
Vi har i vinter strevd med mye sykdom, både i Klagenemnda og på de enkelte fakultetene, noe som har ført til at vi ikke har behandlet alle klager like raskt som vi burde. – Heidi Fosse Mathiesen, sekretær i Klagenemda.
Personlig dialog
Klagenemnda skal sikre studentene en saklig og upartisk klagebehandling, der prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet står sentralt. Den avtroppende lederen i Studentorganisasjonen (StOr), Gunnar Dyrseth, stiller imidlertid spørsmål ved om Klagenemnda har fullstendig oversikt over hvilke saker som krever rask behandling og hvilke saker som kan vente litt.
– Dette handler om enkeltskjebner. Derfor bør vi forvente at alle klager behandles raskt, påpeker han.
Noen av studentene som klager på eksamenskarakteren sin kan være avhengige av svar for å vite om faget blir godkjent. Hvis de i utgangspunktet har strøket på den innklagede eksamenen, kan dette få konsekvenser for lån og stipend.
– Jeg håper i alle tilfeller at de er i dialog med den enkelte student om dette, påpeker han.
Fosse Mathiesen i Klagenemnda forsikrer om at de tar hensyn til studentene hvis klagen blir forsinket.
– Jeg ringer dem personlig opp hvis jeg ser at klagebehandlingen tar lenger tid enn de burde, og er i dialog med den enkelte student, understreker hun.
Dette handler om enkeltskjebner. Derfor bør vi forvente at alle klager behandles raskt. - Avtroppende StOr-leder, Gunnar Dyrseth.
Sykdom hindrer
Nemnda er i diskusjon for å finne en løsning på forsinkelsesproblemene, og vurderer å møtes oftere. Men Fosse Mathiesen mener det er lite de kan gjøre når sykdom oppstår.
– Vi har jo vararepresentanter, men vi kan ikke styre det som skjer på hvert enkelt fakultet, sier Fosse Mathiesen.
Hun er klar på at hun ikke vil klandre noen i denne saken, men mener det er lite de kan gjøre med saksgangen på det enkelte fakultet, så lenge det er påkrevd at fakultetene behandler sakene på nytt. Fakultetene er førsteinstans i klageprosessen, og Klagenemnda er avhengig av at de sender sakene videre.
FAKTATITTEL: Klagenemnda
- Universiteter og høyskoler skal ha en klagenemnd som skal behandle klager for studentene.
- Klagenemnda ved UiS skal sikre studentene en saklig og upartisk klagebehandling, der prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet står sentralt.
- Klagenemnda består av seks representanter.
- De behandler saker som feil ved gjennomføring av eksamen, sensur og godkjenning av praksis. Dispensasjon eller nektelse av adgang til eksamen. Forsøk på fusk, utestenging, bortvisning og tap av studierett.
- Studenten kan klage innen tre uker etter at vedtaket er fattet. Klagen sendes først til instansen som gjorde vedtaket. Får den ikke medhold der, sendes den videre til Klagenemnda.
- Klageprosessen skal ta tre uker.
Storfilmene utkonkurrerer sommerværet
May 21, 2010 - 12:28Kinoen i Stavanger har opplevd en dobling av besøkende om sommeren. Juli har nå blitt den beste måneden i året.
Av: Eivor Jerpåsen & Stephen Olsen (arkivfoto)
GLAD I REGN: Stig Magne Pedersen satser på regn og fulle saler i sommer. SF Kino Stavanger/Sandnes har doblet antall besøkende på få år.
De aller fleste av oss håper på strålende sol i sommer, slik at vi kan ligge rett ut på stranda og nyte ferien. Det siste du vil er vel å sitte inne i en mørk og kald kinosal når du heller kan være ute og nyte den lille sommeren vi har her oppe i nord? Det er ikke tilfellet i Rogaland, skal vi tro besøkstallene hos SF Kino Stavanger/Sandnes. Kinosalene fylles opp til tross for fint vær og varmere temperaturer.
– De siste to-tre årene har faktisk juli måned vært en av våre beste gjennom hele året, sier film og informasjonssjef på Stavanger kino, Stig Magne Pedersen.
Han kan fortelle at noen år tilbake lå tallene et sted på mellom 40 000 og 50 000, mens kinoen i fjor hadde 100.000 besøkende midt på sommeren. Dette var en dobling fra tidligere år.
Store premierer
Så hva er det som har trukket folk inn på kinoene i sommerværet de siste årene? Svaret ligger på andre siden av den store dammen. Hollywood har i større og større grad begynt å slippe verdenspremierer og storfilmer gjennom hele sommeren.
– De store, kommersielle filmene står i kø fra og med nå og langt utover høsten, sier Pedersen.
De filmglade har mye å glede seg til denne sommeren. «Robin Hood» har premiere i disse dager og etter den fortsetter bare filmene å komme. Pedersen tror «Sex and the City 2», den siste filmen i Twilight-serien «Eclipse» og «Shrek» vil være noen av filmene som vil trekke publikummere inn i de mørke salene i løpet av sommeren.
– De har hatt gode lanseringer og folk som gleder seg vil nok se dem selv om sola skinner, sier han.
Været betyr ikke så mye lenger nei, men selvfølgelig er det en ekstra bonus for oss om det blir dårlig vær i sommer. – Stig Magne Pedersen, informasjonssjef i SF Kino Stavanger/Sandnes.
Håper på regn
I motsetning til hva mange ville trodd, har altså ikke været så mye å si lenger.
– Det betyr ikke så mye lenger nei, men selvfølgelig er det en ekstra bonus for oss om det blir dårlig vær i sommer, sier Pedersen.
Han har stor tro på at de får gode besøkstall også denne sommeren og at de ikke vil være langt unna de 100 000 besøkende som var i fjor. Om kinoen har værgudene på sin side de neste månedene er det fortsatt mye usikkerhet om. Metrologisk institutt tør ikke si noe om været i Stavanger i sommer ennå, men ut i fra sesongvarselet vil temperaturene ligge som normalt fra mai til juli. Om det blir mye regn eller ikke får vi bare vente å se.
De vet hva studentene vil ha
May 20, 2010 - 23:12
FOLKEN-STYRET: Styremedlem Stina Kommedal (foran f.v.), styreleder Leidulf Øvrebø og representant fra StOr Fredrik Sele. Styremedlem Simon Førland (andre rekke f.v.) varamedlem Daniél Vågen og arbeidsgruppens representant Thomas Sola Larsen. Ansattes representant Pål Knudsen (3. rekke f.v.) og varamedlem Andreas Davidsen. Varamedlem Guri Erga Rød var ikke til stede da bildet ble tatt.
Torsdag 20. mai ble det nye Folken-styret valgt. Over halvparten av representantene er involverte i linjeforeninger ved UiS.
Av: Trine Barka Højmark (tekst & foto)
Forrige generalforsamling 15. april, ble utsatt på grunn av at flere av linjeforeningene ville stille til valg i Folken-styret. Linjeforeningene argumenterte med at de møter studentene hver dag, og vet bedre hva de faktisk vil ha.
Torsdag fikk de viljen sin. Folken-styret 2010/2011 består av fire personer som er involverte i linjeforeninger ved Universitetet i Stavanger (UiS).
– Jeg er strålende fornøyd med det nye styret og tror det kommer til å bli knallbra. Det at linjeforeningene er med i styret mener jeg er en styrke for Folken, var Leidulf Øvrebø, tidligere og gjenvalgt styreleder, sin umiddelbare reaksjon.
Mange oppmøtte
57 stemmeberettige møtte opp på generalforsamlingen 20. mai, noe som er en bedring fra i fjor. Linjeforeningene gjorde en innsats for å få flere til Storsalen torsdag, og brukte store deler av dagen på å dele ut flyers og oppfordre folk til å komme og stemme.
På forsamlingen ble fokusplanen for Folken det neste året vedtatt og det nye styret valgt. Linjeforeningene hadde gjort endringer i hele fokusplanen, og mente den forrige var for lite fokusert på studentene.
– Vi har først og fremst endret på ordlyden slik at studentene er reflektert gjennom planen, sier Magnus Meisal, leder av Start-UiS, som sto i bresjen for endringene.
Samme leder
Det var ingen nye kandidater som stilte til valg, utover de valgkomiteen allerede hadde intervjuet. Derimot var ikke alle fornøyd med innstillingen til valgkomiteen og det endte med flere skriftlige valgrunder.
Vervet som styreleder hadde bare en kandidat, fjorårets leder Øvrebø. Han ble derfor klappet inn uten konkurranse, før resten av styret skulle velges.
– Jeg synes dette er et kjekt verv og ønsker å fortsette. Jeg vil fokusere på å få økonomien oppe å gå, ha større fokus på studentene og få en heving av standarden på lokalet, sier Øvrebø i presentasjonen før valget.
Spennende runde
Simon Førland, leder i Indøks, og Stina Kommedal, leder for Siviløkonomene, var innstilt som styremedlemmer i Folken-styret. De fikk konkurranse av Morten Hagen Tveit, musikkansvarlig i SmiS, som også ønsket innpass i styret.
Etter skriftlige stemmesedler fra de stemmeberettige i salen, gikk likevel Kommedal og Førland av med seieren.
– Jeg ønsker at Folken skal bli mer hyggelig, hvor alle er velkomne, sier Kommedal til forsamlingen før valget.
– Jeg vil jobbe for et studentersamfunn for studenter og av studenter, understrekte Førland i presentasjonen av seg selv.
Tøff konkurranse
Da varamedlemmene skulle velges ble det igjen kamp om plassene, da to kandidater utenom innstillingen meldte seg. Andreas Davidsen, leder i PELLE og tidligere varamedlem, og Hagen Tveit ønsket å konkurrere om de gjenværende plassene i styret.
Daniél Vågen, tidligere arrangementansvarlig i ØSF, Tina Kaja Weismann, student, og Guri Erga Rød, tidligere varamedlem, var innstilt til de tre vervene av valgkomiteen.
– Jeg har sett bedringer det siste året, og ønsker å fortsette på den nye veien, sier Davidsen som argument for at folk skulle stemme på han.
– Jeg vil jobbe for en aktiv og levende studentkro, sier Hagen Tveit, som selv har vært aktiv Folken-gjenger i mange år.
Etter første stemmerunde var Vågen og Erga Rød sikret plassen som varamedlemmer det neste året. Weismann og Davidsen fikk derimot like mange stemmer, og nok en gang måtte forsamlingen frem med pennene.
Til slutt måtte likevel Weismann se vervet tapt da Davidsen vant andre stemmerunde.
Det nye Folken-styret:
Styreleder: Leidulf Øvrebø (fjorårets styreleder)
Styremedlem: Simon Førland (leder i Indøks)
Styremedlem: Stina Kommedal (leder for Siviløkonomene)
Varamedlem: Daniél Vågen (tidligere arrangementansvarlig for ØSF)
Varamedlem: Guri Erga Rød (fjorårets varamedlem)
Varamedlem: Andreas Davidsen (leder for PELLE)
Representant fra StOr: Fredrik Sele
Ansattes representant: Pål Knudsen
Arbeidsgruppens representant: Thomas Sola Larsen
Det er aldri for sent
May 20, 2010 - 17:58Cannes Filmfestival regnes for å være verdens mest prestisjetunge filmfestival, og Riviera-byen setter i år en ugjendrivelig rekord.
IMPONERT: SmiS' filmspaltist er imponert over 101-årige Manoel de Oliveira og hans produksjoner.
Av: Pål Karstensen & Eirik Dankel (foto)
I disse dager avholdes årets viktigste og mest prestisjetunge filmfestival, Cannes Filmfestival. Den 63. utgaven ble 12. mai åpnet av Ridley Scotts Robin Hood-filmatiserte versjon. Frem til avslutningsdagen 23. mai skal utallige kjendiser vise seg og stråle på den røde løperen i Riviera-byen, mens filmer skal vises og priser skal deles ut.
Den folkekjære og nylig avdøde filmentusiasten Pål Bang Hansen var ofte i Cannes sammen med superstjernene og leverte ferskt filmnytt tilbake til Norge. Etter hans glansdager har kanskje filmfestivalen fått mer rykte på seg for å være litt smal og for å favorisere de mer sære og kunstneriske filmene, men likevel henger det svært høyt å vinne en Gullpalme. Det er vel bare en Oscar-statuett som er gjevere å vinne, med Golden Globe ganske nærme.
Presidenten som er ansvarlig for utvelgelsen av filmer til de ulike prisene, deriblant Palme d’Or, er som regel en internasjonalt anerkjent skuespiller eller regissør. Presidenten leder juryen som velger ut hvilke filmer verden skal anse som bra. Årets president er ingen ringere enn den kjente filmskaperen av «A Nightmare Before Christmas», «Sweeney Todd» og «Corpse Bride». Tim Burton er mannen, og har hatt en rekke kjente forgjengere. Deriblant Sean Penn, Quentin Tarantino, Martin Scorsese og vår egen Liv Ullmann.
Under årets filmfestival setter Cannes-juryen en ganske uslåelig rekord, med filmen «Det merkelige tilfellet Angélica». Regissøren av denne filmen, portugisiske Manoel de Oliveira, er nemlig 101 år gammel og setter med det selvfølgelig rekorden for eldste nominerte regissør. Verdens eldste filmregissør lagde sin første film så langt tilbake som i 1931, og har vært svært så produktiv hele livet. Faktisk har de Oliveira skrudd opp tempoet siden han fylte 82, og lager nå én film i året, slik at han nå er oppe i godt over femti produserte filmer.
Den utrolig spreke 101-åringen har også tidligere vært nominert i den ypperste kategorien i Cannes, men alle de fem tidligere gangene har han blitt oversett. Likevel har han vunnet utallige hederspriser og «lifetime achievement awards», både i Cannes, Montreal, Berlin, Chicago og Venezia. En av verdens mest dekorerte filmregissører viser heller ingen tegn til å senke tempoet, og insisterer på å fortsette å lage filmer så lenge helsen holder.
Det er faktisk ikke noe annet man kan gjøre enn å ta av seg alle hatter man har og ønske de Oliveira lykke til med videre filmbestrebelser. Én ting er i hvert fall sikkert: Hvis jeg som 101-åring lager filmer som blir nominert i verdens mest prestisjetunge filmfestival, skal jeg anse meg som en svært heldig mann.
Krig og kjærlighet og sånn
May 20, 2010 - 17:57FILM: Apriltårer (Käsky)
Regi: Aku Louhimies
Skuespillere: Samuli Vauramo, Pihla Viitala, Eero Aho
Land/lengde/år: FIN/ 1 t. 55 min./2008
Anmeldt av: Pål Karstensen
Karakter: D
«Apriltårer» er basert på romanen «Den røde fangen» av Leena Landers. Boken er satt til den fem måneder lange finske borgerkrigen i 1918, der en gruppering, med støtte fra røde Sovjet, slåss mot den hvite tyskergrupperingen. Kvinnene som er med å kjempe, blir tatt til fange og gruppevoldtatt før de dør. Tilfeldigvis overlever «røde» Miina og blir tatt til fange av soldaten Aaro, fra den hvite siden. Det er stort sett denne kjærlighetshistorien filmen sentrerer rundt. Aaro vil heller levere henne til en dommer som han er sikker på vil gi henne en fullverdig dom, istedenfor å drepe jenta. Alt skal imidlertid ikke gå etter planen, og resten av filmen er et slags trekantet psykologisk spill der alle parter prøver å få overtaket.
«Apriltårer» er en fotografisk vakker film, med innslag av finsk fjernsynsteater som man godt kunne utelatt. I tillegg til at den fremstiller borgerkrigen relativ feil, med tanke på alle jentene som slåss ved fronten, så trekker det også ned at historien er ganske svak. Det er også mange pussige bildevalg, for eksempel da man skal skyte kjærlighetsscenene. Premisset om at en kvinne byr på seg selv for å vinne over en mann, for senere å utnytte ham, er greit nok. Men du trenger faktisk ikke dytte kameraet opp i det aller helligste for å få dette til. Det finnes bedre måter, men jeg klager ikke.
For all del, det er en grei film som forteller om grusomhetene som skjedde under den finske borgerkrigen og ikke bare om den tradisjonelle krigføringen. Filmen tar mer for seg psykologisk krigføring og hvordan det er å være fanget av følelser for noen som egentlig er din argeste rival.
Lettbeint underholdning
May 20, 2010 - 17:51
FILM: Cop Out
Regi: Kevin Smith
Skuespillere: Bruce Willis, Tracy Morgan, Michelle Trachtenberg, Rashida Jones
Land/lengde/år: USA/ 1 t. 48 min./2010
Anmeldt av : Pål Karstensen
Karakter: C
«Cop Out» er en ganske enkel film om to partnere i New York-politiet som lenge har vært lovens lange arm og gjort jobben sin plettfritt. Mot slutten av karrieren dukker det imidlertid opp problemer som får dem til å gå litt utenom loven, på en veldig komisk måte, selvsagt. Politibetjentene Jimmy og Paul, spilt av Bruce Willis og Tracy Morgan, er her på sporet av et sjeldent og meget verdifullt baseballkort.
Dette kortet er nemlig stjålet, og de er heller ikke de eneste som leter. Politibetjentene får etter hvert konkurranse fra en nådeløs gangster, som er lidenskapelig opptatt av nettopp sjeldne og verdifulle samleeffekter. Tingen er bare det at Jimmy trenger det kortet for å betale for datterens bryllup, og dermed er scenen satt for mang en komplikasjon.
Filmen i seg selv er helt grei, alle standard-grepene for å lage en ok komedie er med, og både Willis og Morgan spiller rollene sine bra. Imidlertid får du litt følelsen av å ha sett det hele før. Sånn sett kommer denne filmen ikke med så mye nytt. Likevel er det mange artige scener og mye bra humor i filmen, som funker bra som underholdningsfilm. Det er neppe en film du kommer til å huske svært lenge etter å ha sett den på kino, men det er snaue to timers lettbent underholdning. Med de forutsetningene treffer regissør Kevin Smith bra.
Forer fansen
May 20, 2010 - 17:40
SØTNOS: Selv ikke Miley Cirus' utseende klarte å redde denne filmen.
FILM: The Last Song
Regi: Julie Anne Robinson
Skuespillere: Miley Cyrus, Greg Kinnear, Bobby Coleman, Liam Hemsworth
Land/lengde/år: USA/ 1 t. 48 min./2010
Anmeldt av: Pål Karstensen
Karakter: E
«The Last Song» er basert på den siste romanen til forfatteren Nicholas Sparks, kjent fra «A Walk to Remember» og «The Notebook». Her spiller Miley Cyrus ei heller tverr tenåringsdatter, som motvillig må tilbringe sommerferien med sin far. Nevnte far har lenge vært ute av kontakt med sin datter. Derfor prøver han nå å gjenopprette et godt forhold til datteren via det eneste de har felles, nemlig musikken. Samtidig blir jo selvsagt Cyrus forelsket for første gang, og familiebåndene blir virkelig satt på prøve.
«The Last Song» er en film av og med den store Disney-stjernen Miley Cyrus, og all musikken i filmen er selvfølgelig hennes egne sanger. Det kan jo umulig være et godt utgangspunkt for en to-timers film, tenker du kanskje, og det har du faktisk rett i. Foruten å melke den ganske store fanskaren Cyrus har fått gjennom sitt alter ego «Hannah Montana», så har virkelig ikke denne filmen noe stort å komme med. Historien er eksepsjonelt tynn, og skuespillerprestasjonene er heller ikke spesielt mye å skryte av. Riktignok ser Miley Cyrus ikke så verst ut, men hun greier ikke å bære denne filmen noe videre frem. Men, fansen kommer nok likevel til å like filmen, der tv- og musikkstjernen får vist frem en litt ny side av seg selv.
Stavangerband jakter på gjennombruddet
May 20, 2010 - 13:44Det stormer rundt The Shock! om dagen. Kanskje får de snart den oppmerksomheten mange mener de fortjener.
VIL UT AV MØRKET: Bildet er hentet fra innspillingen av bandets nye musikkvideo.
Av: Erik Kim Austheim & Pressefoto
De ble offisielt bandet The Shock! etter interesse fra NRK-urørt i 2007. Nå er de ute med singelen «In silence» og har høstet gode kritikker så langt. Bandet består av fem gutter som møttes gjennom musikkmiljøet i Stavanger. De har alle vært del av andre musikkprosjekter, men dannet altså The Shock! i 2007. Siden den gang har det skjedd mye. De har blant annet spilt på «By:larm» og hatt en del konserter i lokalområdet i Stavanger.
Singel og musikkvideo ble gitt ut 6. mai i år, og nå er det et album som står for tur. De går i studio i sommer og gir etter planen ut debutalbumet høsten 2010. Det startet med brødrene John og Sigbjørn Håland som har holdt på med musikk så lenge de kan huske.
– Det var vel vi som startet å skrive låter sammen før bandet ble dannet. Nå lager vi låtene sammen og er veldig enige når det kommer til hvilken type musikk vi skal spille, sier Sigbjørn Håland.
Filmstøtte og dugnad
Guttene i The Shock! mottok 50 000 kroner fra Filmkraft som skulle brukes til å finansiere musikkvideoen. De påpeker at dette hjalp veldig på for at prosjektet skulle bli en realitet.
– Det høres ut som mye penger, og det rekker et stykke, men for å få det til trengte vi hjelp også fra andre kanter, sier bassist John Håland.
Da musikkvideoen skulle lages stilte nemlig venner og bekjente av bandet opp til dugnad. Dette var mennesker som jobber i filmbransjen og stilte velvillig opp da bandet trengte hjelp til forberedelsene til selve innspillingen.
– Vi var avhengige av hjelp fra både venner og bekjente for å få musikkvideoen i boks, og hjelpen vi har mottatt er vi utrolig glade for, sier Sigbjørn Håland.
Mannen som regisserte videoen er Stian Kristiansen, som også er kjent for å ha regissert stavangerfilmen «Mannen som elsket Yngve». Videoen tilhørende bandets nye singel er nå nominert til beste musikkvideo på kortfilmfestivalen i Grimstad.
Det er hard konkurranse, så man er nødt til å ha litt flaks for å slå gjennom som artist. – Sigbjørn Våland, gitarist i The Shock!.
Distribusjon
Tiden gjengen i The Shock! går imøte ser lovende ut. Materialet til låtene til debutalbumet er klart, og brødrene Håland sier oppskriften på suksess er enkel.
– Vi må bare fortsette å skrive gode låter og spille så mye livekonserter som mulig. Vi håper jo selvfølgelig på et stort gjennombrudd. Det er hard konkurranse, så man er nødt til å ha litt flaks for å slå gjennom som artist, sier gitarist Sigbjørn Håland.
Dette er noe gruppa jobber mot og bruker foreløpig de kanalene som går an å bruke i disse digitale tider.
– Vi bruker distribusjonskanaler som Myspace, Facebook og Youtube for å nevne noen, fortsetter han.
Den nye singelen er for øvrig å finne på iTunes også.
Festivalsommer
Bandet blir ikke å se på noen musikkfestivaler denne sommeren. De skal nå bruke tiden på å fokusere på innspillingen av debutalbumet. Dette gjør de med det lokale plateselskapet CCAP i ryggen, som er en digital distributør over hele verden.
– Vi skal på noen festivaler i sommer, men bare som tilskuere. Så får vi se hva tiden bringer. Det er mye som skjer i tiden fremover. Vi får bare ta en dag av gangen, prøve å lage bra musikk og ha det gøy, avslutter John Håland.
FAKTATITTEL: The Shock!
FAKTATEKST:
- Oppstart i 2007
- Består av Erik Salvesen (vokal), John Håland (bass), Sigbjørn Håland (gitar), David Strøm (synth) og Chris Hansen (trommer).
- Aktuell med singelen «In Silence».
Sjelden vare
May 20, 2010 - 13:13Håkon Skogseid følger Egil Østenstads suksessformel når han vil bli fotballproff ved hjelp av godt spill for Viking – og studier ved siden av.
Av: Solveig Underbakke Lien & Lars Kristian Aalgaard (foto)
Skogseid er blant de færreste som kombinerer fulltidsjobb som Viking-spiller med studier. Høyrebacken studerte ved BI i Oslo som Notodden-spiller. Nå studerer 22-åringen økonomi og administrasjon ved BI Stavanger.
– Det blir ganske travelt. Det var lettere forrige sesong da vi ikke hadde så mange kamper i eksamensperioden. Under oppkjøringen i vinter var det vanskelig å få alt til å klaffe, sier Skogseid, som innrømmer å måtte ty til noen skippertak før eksamen.
– Jeg har to eksamener veldig snart, i tillegg til treninger og kamper, så det er nok å gjøre, sier Skogseid, som setter stor pris på at Viking i samarbeid med BI legger til rette for å kombinere fotballen med studier.
Travelt
Det har vært en medietravel tid for Håkon Skogseid. Mye og tøff kritikk har vært rettet mot spilleren fra Bærum, men i 4-1-seieren over Molde fikk han endelig vist hva han var god for.
– Det er veldig dumt når en ikke klarer å leve opp til folks forventninger, men denne kampen gjorde godt, sier Skogseid.
BI-studenten har valgt å skille mellom arbeid og privatliv og lar ikke kritikken gå inn på ham personlig.
– Det er viktig å kunne tåle å få kritikk, og ikke bare ros, sier han.
Skogseid innrømmer at det likevel føltes deilig å få gode tilbakemeldinger etter Molde-kampen, og at det var spesielt gøy å score.
– Det var moro med en god kamp. Slik håper jeg det blir framover også, sier Skogseid, som er er veldig glad for å være fast spiller på laget. I fjor var han på banen i samtlige minutter i eliteserien. Denne sesongen har han fortsatt den trenden med kun 25 minutters eliteseriefravær etter opptredener i alle 11 kampene.
Foreldrene mine har nok vært med på å pushe meg til å ta en utdanning, men jeg vet jo også at jeg ikke kan spille toppfotball til pensjonsalder. – Håkon Skogseid, BI-student og Viking-spiller.
- Foreldrene pushet meg til å ta utdanning
Stavanger Aftenblad presenterte i september i fjor en oversikt som viste at kun én Viking-spiller hadde en utdanning å falle tilbake på. Til tross for at fåtallet av Skogseids lagkamerater har eller velger å få seg en utdanning, synes han selv det er viktig å ha noe annet enn bare fotballen.
– Foreldrene mine har nok vært med på å pushe meg til å ta en utdanning, men jeg vet jo også at jeg ikke kan spille toppfotball til pensjonsalder. Derfor er det viktig å ha noe å falle tilbake på før jeg blir for gammel, sier han.
Egil Østenstad, sportsdirektør i Viking, understreker hvor viktig det er å ha en utdanning ved siden av fotballen.
– Det er ikke alle som har muligheten til å bli noe innenfor fotballen når de blir for gamle til å spille. Da er det viktig å ha en formell utdanning å kunne falle tilbake på når den tid kommer, sier Østenstad.
Han gikk selv på jusstudier før han dro til England, og selv om han ikke fullførte, er han sikker på at det hjalp ham mye.
– Jeg er 100 prosent sikker på at det har hjulpet meg som fotballspiller. Klarer du å kombinere studier med fotball, viser det også at spilleren er mer sportslig strukturert. Dessuten er det sunt å ha noe annet enn bare fotball å fylle hverdagen med, spesielt i tøffere perioder, sier Østenstad.
REVANSJE: Håkon Skogseid slo tilbake mot kritikerne med mål og storspill i 4-1-seieren over Molde 10. mai. Så fulgte økende mediapågang i en ellers travel hverdag. - Jeg har to eksamener snart, i tillegg til treninger og kamper, så det er nok å gjøre, sier han.
Tid til fotball og studier
Østenstand skjønner at det er mange unge fotballspillere som ikke ser nødvendigheten i å ta en utdanning.
– De er ubevisste på fremtiden. Det er spesielt vanskelig når du er rundt 18-19 år å se hva som skjer når du er 35. Det er også oppgangstider innenfor norsk fotball om dagen. Lønningene er veldig høye – selv for de aller yngste spillerne, sier han.
Østenstad forteller at Viking har gode samarbeidsavtaler med videregående skoler, BI og Universitetet i Stavanger (UiS). Dette gir unge spillere muligheten til å studere samtidig som de spiller fotball.
– Det handler om vilje. Så lenge en spiller har lyst å kombinere fotball og studier, så går det helt fint an. For det er i alle fall sikkert at det er mer enn nok tid til å både spille fotball og studere, sier Østenstad.
Jeg er 100 prosent sikker på at det har hjulpet meg som fotballspiller. Klarer du å kombinere studier med fotball, viser det også at spilleren er mer sportslig strukturert. Egil Østenstad, sportsdirektør i Viking.
Landet på fotball
Håkon Skogseid håper å følge i Østenstad sine fotspor og bli fotballproff.
– De fleste spillere har ambisjoner om å få spille utenlands, det har jeg også, men akkurat nå trives jeg veldig godt i Viking, sier Skogseid, som var innom mange idretter før han kun satset på fotball.
– Jeg har spilt fotball så å si hele livet, men merket vel at jeg hadde en god mulighet da jeg ble tatt ut på aldersbestemt landslag da jeg var 15 år, sier den tidligere Stabæk- og Notodden-spilleren.
Han legger til at han trives svært godt i Stavanger sentrum, så selv om det går mye i kamper og treninger nå, håper han å få tilbrakt mer tid på kafeer i byen, og også få spille mer golf enn han gjorde i fjor.
STRUKTURERT: 22-åringen Håkon Skogseid er blant de få i Viking som prioriterer studier ved siden av fotballen. - Det er viktig å ha noe å falle tilbake på før jeg blir for gammel, forteller Bærumsgutten.
Eksamensheltene
May 19, 2010 - 18:45
Av: Petter Egge (tekst og illustrasjon)
Som nesten alle andre studenter er jeg i stor nød for tiden. Jeg har ennå ikke kjøpt pensumbøkene, og har et stort underskudd på både tid og kunnskap. Etter åtte måneder, som for de fleste studenter er fylt med fest, fyll og moro, er nå alvorets time sørgelig nært forestående. Plutselig innser vi det prekære i situasjonen, og de siste ukene eller dagene, alt ettersom, må brukes til å ta igjen det tapte. Ett års forsømt pensum skal konsumeres på betydelig kortere tid, og vi er nødt til å sette inn høygiret. Vi må reddes ut av denne nøden – men vi må gjøre det sjøl.
For de fleste fortoner dette seg som en liten naturkatastrofe, som vi forsøker å slukke med litervis av kaffe, sukker og timer på lesesalen. Det skal vi ha, vi nordmenn er eksperter på skippertak. Kanskje ligger det i genene: Norge var en nasjon av staute sjømenn en gang i tida, og de var ikke redde for å ta i et tak. For første gang på flere måneder er det igjen sprengfullt på biblioteket. Studentsamskipnadens bokhandel opplever brått en stor pågang i butikken og i salget av fagbøker. I en kort, men intens periode står vi tidlig opp og sitter hele dagen med hodet dypt inn i fagbøkene. Det skal sies at det vises imponerende initiativ og stå-på-vilje av studentene i denne perioden.
Likevel er dette en kritikkverdig kultur. For hva gjør vi resten av året? Det konstateres stadig at vi lever i det beste landet i verden. Vi har mest fritid, mest penger, mest av det meste. Vi har alle forutsetninger for å komme oss igjennom noen skarve pensumbøker, om de så er både kjedelige og dårlige. Vi kunne bli best og klokest i verden – og vips, en enda bedre fremtid for oss selv og landet. I stedet røyker og drikker vi, lever i sus og dus på dekk, mens skuta seiler akterut og i verste fall går ned. Samtidig viser undersøkelser at vi er blant Europas dårligste på skolen og blant de minst fornøyde med våre egne liv. Uten å trekke noen søkte konklusjoner, vil jeg si at dette er et sørgelig paradoks som burde unngås.
Det er en kjent sak, i hvert fall blant de som forsker på dette, at man husker fint lite av det man leser på skippertakvis. Pugging, nilesing og bekymring er dårlige verktøy for læring. Er du heldig holder det til eksamen, men dette er da rimelig kortsiktig, og ikke minst frustrerende dårlig utbytte? Et helt utdanningspensum er gjennomgått, og det på en svært smertefull måte. I ettertid er det ingen lønn for strevet. Antakelig skjedde akkurat det samme året før. Og året før det, og før det igjen. Dette er svært dårlig butikk, dømt til å gå konkurs i lengden. Det er ikke rart vi klager mye underveis, både på hvor mye vi må lære, hvor lite vi har lært fra før og hvor dårlige bøkene er.
Selv er jeg et erkeeksempel på denne kulturen, som jeg samtidig er sterkt kritisk til. Jeg trenger sårt en redning. Som for alle andre er det altså tid for å ta frem eksamenshelten i meg. Jeg samler all mulig tid, konsentrasjon og krefter til et supersonisk nivå, og kommer meg selv til unnsetning rett før eksamen. Hvert år en like heltedådig innsats, og det hele reddes så vidt. Men jeg legger til en stille bønn om at dette blir siste gang jeg må reddes ut av nød med intensive ukers tårer og tenners gnissel. Vi har all grunn til å klare oss uten superkrefter i siste øyeblikk, og slikt kan man dessuten ikke regne med fungerer i lengden. Om vi skal få drømmejobben, er vi pent nødt til på et eller annet tidspunkt å besitte den faglige kunnskap som arbeidet krever. Det er for seint å ty til skippertakslesing i lunsjen eller på morgenmøtet.
Danser seg vei til toppkarakteren
May 19, 2010 - 18:36
12 Bjergsted-studenter jobber iherdig med sin avgangsdans – som de grunnet dårlige kår i Stavanger må til Sandnes for å fremføre.
Av: Lars André Dahl & Eirik Dankel (foto)
Ingvild Mæhle Skjøtskift, Alexander Emanuel Waal Hem og Margrethe Salmi Marjavara trener iherdig til Emaunels eksamen i koreografi.
– Vi begynte for tre dager siden (10. mai, journ. anm.), så det gjenstår mye arbeid. Jeg har allerede jobbet veldig lenge med å mikse musikken. Du velger ikke topp ti-musikk til dette. Musikken må kjennes som en del av koreografien. Så der har vi en fordel med å gå på et universitet med musikkstudenter, sier Waal Hem.
Han er én av 12 avgangsstudenter ved faglærerutdanningen i dans som nå hver dag finpusser koreografien i dansestudioene ved Universitetet i Stavanger (UiS) sin avdeling i Bjergsted. For det gjelder å være så godt forberedt som mulig til eksamensdatoen 10. juni når de skal bedømmes på scenen i Sandnes Kulturhus.
– Det er veldig mye arbeid med det å sette opp en koreografi. Det er ikke bare selve bevegelsene i dansen, men også selve koreografien, hva man vil formidle gjennom koreografien og hva man vil at musikken skal formidle, forklarer Malin Helland, tredjeårsstudent ved utdanningen.
12 forestillinger i énStudentene har blitt gitt et overordnet tema som heter «forandring». Et overordnet tema måtte til for å kunne holde en hel kveld med en serie på 12 forskjellige koreografier, hvor alle har det samme utgangspunktet. Dermed kan koreografiene bindes sammen til én forestilling.
– Mitt tema er «sverm», forteller Waal Hem.
– Jeg tok for meg insekter og deres råskap og kynisme. At de alltid handler på instinkt. I koreografien min vil jeg at danserne skal være en organisme som beveger seg utfra et fellesskap. Jeg vil prøve å få dem til å bli en organisme, og derfor valgte jeg 11 kvinnelige dansere, for å få en arméfølelse, sier UiS-studenten.
Hadde han mikset kjønn, ville bevegelsene til kjønnene vært forskjellige. Waal Hem har gått grundig til verks og sett dokumentarer om insekter for å sette seg inn i temaet. Han sjekker også muligheten for å danse med gassmasker.
Hver og en av de 12 studentene lager sin egen koreografi med et undertema. Så finner de dansere blant de tre danseklassene ved studiet som kan delta i koreografien. Emanuel, Ingvild og Margrethe er selv med i tre av de andre studentenes avgangskoreografier, mens de samtidig lager hver sin egen. Selv om det tar mye tid, ser de verdien av det.
– Dette er en unik sjanse til å få jobbe med dansere på et så høyt nivå som er mulig ved å bruke dansere fra vår egen linje. Man kan ikke alltid plukke fra øverste hylle når man senere kanskje skal jobbe med dette, kommenterer dagens koreograf Waal Hem.
Pedagogikk inkludert i studiet– Det er veldig betryggende å ha «ped-biten» som en del av utdanningen. Arbeidsmarkedet for opplæring av dansere er større enn det tynne dansermarkedet i Norge. Det finnes i grunn bare to dansekompanier i Norge, sier Margrethe Salmi Marjavara.
Å kombinere frilans-dansing med undervisning er blitt vanligere. Å være koreograf for medstudenter synes Emanuel er spennende.
– Det er kjempegøy å få jobbe med de 11 danserne jeg har. Koreografi og pedagogikk går på en måte hånd i hand, mens det på en annen måte er to vidt forskjellige ting. Som pedagog skal vi skolere dansere teknisk, lære folk å danse. Mens som koreograf jobber du alt med dansere som er et scenisk produkt, forklarer danseren Emanuel.
Imponerer hverandreSom andreklassinger hadde studentene en mindre eksamen i koreografi, en enklere utgave av oppgaven de nå står overfor. Dengang skulle de koreografere to-tre valgte dansere, denne gang står de friere med flere dansere.
– Vi lærer jo veldig mye av hverandre. Man lærer hvordan det er å være danser, og det er en stor erfaring å få se hvordan de andre gjør sin koreografi, synes Margrethe Salmi Marjavara.
– Det slår meg også at jeg blir imponert av hva de andre gjør i sine koreografier. Jeg har blitt imponert av Emanuels koreografi. I tillegg er det ofte vi synes det samme er kult ved en koreografi, sier Ingvild Mæhle Skjøtskift.
- Dårlige kår for dansere i StavangerAvgangsdansen holdes i Sandnes Kulturhus 10. juni. Grunnen til at stavangerstudentene må til Sandnes for å danse er:
– Det er det best egnede stedet per nå. Det ligger i det hele tatt dårlig an for profesjonelle dansere i Stavanger, men det bedres heldigvis nettopp nå ved utbyggingen, sier Waal Hem.
I løpet av utdanningen har de fått med seg mye. Margrethe fikk seg en tur til Tanzania som en del av studiet, Malin besøkte Los Angeles, og andre igjen Nederland. Ingvild og Emanuel fikk seg også en tur ut av Stavanger:
– Vi dro til Jørpeland og Tau, sier Alexander Emanuel Waal Hem muntert.
– Men det var veldig lærerikt det også. Vi jobbet ved en kulturskole der, avslutter Mæhle Skjøtskift.
Avgangsforestilling:
• 12 studenter skal 10. juni holde sin eksamen i koreografi i Sandnes Kulturhus kl 19.30.
• Felles overordnet tema er «forandring».
• Eksamen i koreografi består av flere deler. I tillegg til selve koreografien har studentene levert rapporter med prosjektbeskrivelse til sin veileder.
• Fra neste år av vil danseutdanningen ved Bjergsted være en fireårig utdanning, i motsetning til dagens avgangsstudenters treårige utdanningsløp. Utdannelsen vil da hete «Bachelor i dans med integrert PPU». Tidligere het den «Faglærerutdanning i dans».
Disse vil sjefe over Folken
May 19, 2010 - 18:21
VIL KUPPE FOLKEN: Simon Førland (Indøks), Stina Kommedal (Siviløkonomene) og Daniél Vågen (ØSF) ønsker flere linjeforeninger inn i Folken-styret. De mener de vet hva studentene vil ha.
I Storsalen 20. mai kan du være med å bestemme hvem som skal styre Folken det neste året – eller stille til valg selv.
Av: Trine Barka Højmark & Eirik Dankel (foto)
Torsdag 20. mai er det duket for valg av nytt Folken-styre under den ekstraordinære generalforsamlingen på Folken. Under forrige generalforsamling 15. april troppet flere av linjeforeningene ved Universitetet i Stavanger (UiS) opp med femti underskrifter og et krav om å utsette styrevalget. Grunnen var at lederne av linjeforeningene selv ønsket å stille til valg og ville utsette valget for å samle flest mulig kandidater.
– Vi ønsket at det skulle være en større konkurranse mellom kandidaturene, samtidig som vi ville få inn linjeforeningene i styret, forteller Magnus Meisal, leder av Start-UiS.
Til sammen stiller ni studenter til valg i Folken-styret, halvparten av disse er ledere av linjeforeninger ved UiS.
Åpent for alleValgkomiteen ved Folken, bestående av May-Linn Kringlebotten, Arnljot Corneliussen og Chloe Wigsnes, har hatt ansvaret for å intervjue samtlige kandidater og komme med en innstilling.
«Valgkomiteen ønsker å tilføre en overvekt av nye medlemmer, men samtidig sikre at erfaringene og den kompetansen som ble opparbeidet i fjor blir videreført til det nye styret», skriver de i sakspapirene til generalforsamlingen torsdag.
Innstillingen består av seks personer som valgkomiteen synes passer best til jobben (se faktaboks), hvor tre av disse er involverte i linjeforeninger. Det er likevel mulig å stemme på dem som ikke er med i innstillingen eller stille til valg selv på generalforsamlingen 20. mai. Alle som har betalt semesteravgift og tilhører tilslutningsskolene til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) kan stemme eller stille til valg.
– Jeg håper at flest mulig finner veien til generalforsamlingen, sier Leidulf Øvrebø, innstilt som styreleder også for den neste perioden.
FornøydeKandidatene i innstillingen er svært fornøyde med den avgjørelsen valgkomiteen har tatt.
– Ut i fra innstillingen ser det ut som et godt styre. Det er noen med erfaring og litt friskt blod. Dette er personer som er engasjerte og som en gjør en jobb, sier Øvrebø.
De nye kandidatene er også klar på at det er den gode miksen som gjør innstillingen fornuftig.
– Det er blandet erfaring og folk som kan samarbeide. En miks av rutinerte og nye impulser, påpeker Indøks-leder Simon Førland, innstilt som styremedlem i Folken.
Han roser jobben det tidligere styret har gjort, da spesielt hvordan de har ryddet opp i økonomien. Medkandidat Daniél Vågen utdyper:
– Det de har klart på ett år er veldig bra, skipet er ikke synkende lenger, sier Vågen, som er tidligere arrangementansvarlig i ØSF og innstilt som varamedlem i Folken-styret.
Tidligere varamedlem Guri Erga Rød er fornøyd med det de har fått til i styret det siste året, og ønsker derfor å ha noen rutinerte som kan fortsette det påbegynte arbeidet.
– Jeg føler at Folken har et potensial og at vi kan gjøre enda mer. Vi må jobbe for å få en enda tydeligere studentprofil og sørge for å sikre økonomien, understreker hun.
Kjenner studenteneLederne ved linjeforeningene tror det er en fordel at flere av dem er med på å styre Folken.
– Vi har et godt innsyn i hva studentene faktisk vil ha, poengterer Stina Kommedal, leder for Siviløkonomene og innstilt som styremedlem.
– Vi har et nettverket blant studentene som vi kan bruke, legger Vågen til.
Linjeforeningene har flere årlige arrangementer og mange medlemmer å ta vare på. Dette har gitt dem en verdifull erfaring, noe lederne tror vil komme godt med hvis de får styre Folken.
– Vi snakker med folk og har møter med studentene. På den måten får vi innspill som vi kan bruke i styret, sier Vågen i ØSF.
De viktigste hovedpunktene til kandidatene fra linjeforeningene er å gjøre Folken mer tilgjengelig og attraktiv, være synligere på campus ved å opprette et kontor, inkludere tilslutningsskolene og senke terskelen for å komme med innspill.
– Vi må gjøre Folken til en plass folk har lyst til å være. Det nytter ikke bare å ha arrangementer, vi må få folk til å ønske å gå der, avslutter Vågen.
Folken-styret 2010/2011
• Velges 20. mai i Storsalen på Folken.
• Alle studenter som har betalt semesteravgift og tilhører tilslutningsskolene til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) kan være med å stemme eller stille til valg.
• Valgkomiteen har laget en innstilling på seks personer de mener bør være i Folken-styret.
• Kandidatene til det nye Folken-styret er følgende:
• Leidulf Øvrebø (innstilt styreleder): Var leder også i fjor, og det ga mersmak. Han føler han har mer å tilby, og ønsker å forsette det arbeidet han begynte på i fjor.
• Simon Førland (innstilt styremedlem): Er leder i Indøks og ønsker å jobbe for et Studentersamfunn som er for studentene og av studentene.
• Stina Kommedal (innstilt styremedlem): Var tidligere leder i ØSF og leder nå Siviløkonomene. Hun ønsker å arbeide for at Folken skal bli mer innbydende, hyggelig og attraktiv.
• Guri Erga Rød(innstilt varamedlem): Var varamedlem også i fjor og stiller til gjenvalg fordi hun mener det er viktig å ha en miks av gamle og nye i styret. Hun ønsker å arbeide for å sikre økonomien og ha en enda tydeligere studentprofil.
• Tine Kaja Weismann (innstilt varamedlem): Kommer fra Danmark, har bodd i Stavanger i ett år og studerer sosionom. Hun ønsker å engasjere seg i lokalsamfunnet, og vil jobbe for å forbedre imaget til Folken, trekke et bredere publikum og være synlig på campus.
• Daniél Vågen (innstilt varamedlem): Var tidligere arrangementansvarlig i ØSF. Han ønsker å jobbe for å øke studentengasjementet og tilgjengeligheten.
• Morten Hagen Tveit (ikke innstilt): Er musikkansvarlig i SmiS og en aktiv folkengjenger. Han vil jobbe for en større synlighet på campus og i byen generelt. Han vil utvide bredden av aktivitetene på Folken og jobbe for å heve nivået på studentkroen.
• Andreas Davidsen (ikke innstilt): Var varamedlem i fjor, i tillegg har han vært leder i Pelle det siste året. Han ønsker å arbeide for et tettere samarbeid med linjeforeningene.
• Magnus Meisal (ikke innstilt): Er leder for Start-UiS og vil jobbe for at linjeforeningene er med og driver Folken. Det mener han er nøkkelen til å få flere til å bruke Studentersamfunnet.
Luftig leik
May 19, 2010 - 18:02
VIND I SEILET: Journaliststudenten Marit Nore må ha vind i seilene for at ho skal vere på topp: - Kiting blir til ein livsstil. Ein livsstil som er avhengig av vind.
Marit Nore bles i om det er dårleg ver. Ho kan faktisk ikkje leva utan.
Av: Tori Pedersen & Marius Strøm (foto)
Det er sol og blå himmel, den kvite sanden ligg vakkert lag på lag utover mot havet. Det burde vore ein perfekt dag, men den gang ei.
– I dag er det for lite vind, det er keisamt. Eg sjekkar alltid yr.no før eg reiser ut, og minst fire gonger til dagen. I dag var det meldt fem meter vind per sekund, men yr.no har svikta. Det bles mindre enn det. Det perfekte er ti meter vind per sekund, seier kitejenta Marit Nore, mediestudent ved Universitetet i Stavanger (UiS).
I fleire timar kan ho sitte på stranda, lese ei bok, sole seg og venta på at vinden skal slå til.
KitekursI 2002 starta Stavanger Kiteklubb, som no har om lag 50 registrerte medlemmar.
– Det er eit bra miljø for kiting her i byen. Kiteklubben arrangerer ofte turar og konkurransar, og fleire aktørar held kurs kvar helg gjennom heile sommaren. Det er mange kiteplassar her, og med bra vind er det perfekte forhold her, seier Nore.
Etter at ho budde i den Dominikanske Republikk ei tid som tenåring, såg ho mange som kita. Då bestemte ho seg for at ho skulle byrja med sporten.
– Eg var seinare på kiteferie til Brasil, og då eg kom heim starta eg å kite for fullt i Stavanger, fortel ho.
– Kiting gir ei frigjerande kjensle. Eg er berre avhengig av vinden for å setta i gong. Men dei gongene det er vindstille over ein lengre periode, vert eg i dårleg humør, fortel Nore.
Ho sit på teppet i sanden med våtdrakt og bare føter ut i den mjuke sanden. Ho silar sanden gjennom hendene og ned på føtene medan ho ser utover havet.
– Me brukar mykje tid på å reise til plassar der me kan kite, og av og til blir det ein bomtur, slik som i dag, påpeiker ho.
Gode forholdNore synes det er rart at ikkje fleire studentar nyttar seg av strendene og havet rundt Stavanger.
– Når dei studerer i nærleiken av dei beste kitestrendene i landet og ikkje nyttar det, føler eg det er litt bortkasta, seier ho med eit smil.
Kiting har før i tida vore ein risikabel sport, då utstyret ikkje var godt nok sikra. No har utstyret utvikla seg, men ein må tola å falle i vatnet og ta imot ein trøkk.
– I Brasil gjekk eg rundt med ein god kul i panna etter eit fall, men dersom du vil læra noko nytt, må du tole å tryne, seier Nore.
Vindavhengig– No er det slik at eg ikkje gidd reise på ein ferie eller tur utan at eg veit at det er god nok vind der. Dei fleste som byrjar med kiting, blir hekta. Det blir til ein livsstil. Ein livsstil som er avhengig av vind, seier Nore.
Ho er ikkje som andre som kanskje håpar på lite vind slik at dei kan kose seg på stranda og bade. Ho vil ha mykje vind, jo meir vind, jo betre er det.
– Det er skikkeleg gøy med sterk vind, men det kan vera litt skummelt òg. Men me har gode sikkerheitsystem på kitene, fortel ho.
SnøkitingDet kan vera vanskeleg å vera nybyrjar på kiting. Men det fins håp. Kitebutikken Fluid arrangerer kurs, og Nore er hjelpeinstruktør.
– Det som er litt vrient er å læra seg å styre i vinden og å knekke koden på korleis du skal lære vinden å kjenne, forklarar Nore.
Kiting kan óg gjerast på snø, noko som kanskje blir lettare då ein har fast grunn under seg.
– Eg har kita på snø i vinter. Det er gode forhold i Haukeliseter, drygt fire timar frå Stavanger. Men eg likar meg best på vatnet, seier ho.
Det går mot midt på dag på den hemmelege stranda. Vindforholda er fortsatt dårlegare enn meldt. Nore håpar framleis på betre forhold, og ventar på fleire kitevener. Så ler ho og må innrømme:
– Eg vil helst ikkje vera aleine om å ta denne bomturen.
Kiting:
• Å kite er å stå på eit brett som blir dratt etter ein drage oppe i lufta, med vinden som drift.
• Kiting kan gjerast på vatnet og på snø.
• Sporten oppstod på slutten av 1990-talet i Frankrike og Hawaii saman med bidragsytarar frå andre land.
• Etter år 2000 har kiting auka stort i popularitet. Det vert rekna for å vere mellom 150 000 og 210 000 kitarar i verda. (2006)
49 nominert til Årets Foreleser-pris
May 19, 2010 - 17:42
YDMYK: Turid Rødne (t.v.) hadde Erik Fossåskaret som sin foreleser da hun studerte. Nå håper Rødne at Fossåskaret kan vinne prisen, og vice versa.
De har kjent hverandre siden hun var hans student. Nå kjemper de om å bli «Årets foreleser».
Av: Maria Gilje Torheim & Eirik Dankel (foto)
- Jeg har nok alltid sett opp til Erik, ja, og håper han vinner denne prisen, sier Turid Rødne mens hun fester et grep rundt en hvit kaffikopp med en liten blå UiS-logo på. Hun skifter fotstilling og legger et ben over det andre. Men vent litt, hva skal nå dette bety? Hvem er Erik, og hvorfor ser hun opp til han? La oss gå tilbake til året 1993.
Turid sitter på skolebenken i en høgskole som en gang skulle bli mer kjent som Universitetet i Stavanger (UiS). Erik Fossåskaret står og rasler med et par lysark. Den høye, rause og inspirerende foreleseren ser opp og begynner på en av sine mye omtalte forelesninger, en av de som virkeleg går hjem hos studentene. Hos Turid Rødne går den ikke bare hjem, den treffer hjertet.
Ydmyk kandidat- Det er det gode forholdet han har til faget, måten han legger inn historier i forelesningene på, og de gode intensjonene han har. Han ønsker å hjelpe studentene, og prøver virkelig å være der for dem, sier Turid.
Førsteamanuensisen snakker varmt om sin kollega og unner ham å være blant de 49 nominerte til prisen «Årets foreleser» ved UiS.
At hun også er nominert, og det for tredje gang, gjør at hun blir litt ydmyk.
- Jeg setter stor pris på det, men samtidig unner jeg Erik Fossåskaret og mange andre på denne listen å vinne, kanskje mer enn meg selv.
Nå er Turid blitt førsteamanuensis ved UiS, og har en utdannelse som omfatter grunnfag i nordisk, historie, og mellomfag, hovedfag og doktorgrad i sosiologi. Hun kan fortelle om en strålende hverdag på Ullandhaug.
Hver dag begynner med samme ritualer. Rødne går fra hjemmet sitt på Storhaug til Universitetet. Når hun ankommer får hun tid til å ta igjen litt av de gode samtalene sammen med kollegaer i tillegg til å rydde på kontoret. Men hun hugser tilbake til en tid da hun var fersk og usikker.
- Da var det en trøst å ha Erik der som hjalp meg veldig, sier hun med et smil. Forsatt kommer jeg innom ham på kontoret for gode råd. Jeg har fine kollegaer, legger hun til.
Ingen konkurranseSelv om hun helst ville sett at Fossåskaret stakk av med prisen «Årets foreleser», er hun likevel en av hans 48 konkurrenter. Det tenker hun ikke mye over.
- Jeg er bare takknemlig for at studentene har nominert meg, sier Turid, som bruker mye tid på å forberede forelesningene sine slik at noen av studentene skal bli like inspirerte som hun selv ble av Erik Fossåskaret.
Når hun får spørsmål om hvordan man best kan forelese for studenter, er hun ikke sein med å svare.
- Det handler mye om å være glad i faget, finne formen, være åpen for tilbakemeldinger, være godt forberedt til forelesningene samt å fornye stoffet innimellom. Forelesningene må også henge sammen. Jeg tror det gjelder å få studentene til å se helheten, legger hun til. Likevel, når en forelesning ikke fungerer, sier Turid klart i fra.
- Det hender jeg har stoppet opp og sagt til studentene at nå er det noe som skurrer, da må vi prøve noe annet. Jeg håper det gleder studentene at vi kan ha en gjensidig dialog.
Utfordrende med store kullTurid mener det er utfordrende å være foreleser for kull på 190 sosiologistudenter. Kollegaen og den tidligere foreleseren hennes er enig.
- Det er ikke alltid like lett. Av og til vet jeg ikke hvor jeg skal feste blikket, for det sitter jo en haug med folk foran meg, sier Erik Fossåskaret og smiler. Likevel, det er en sann glede å forelese, det ligger meg nært, sier han.
Selv synes han det er en stor stas å bli nominert, samtidig som det er veldig urovekkende. Fossåskaret er en gjenganger på nominasjonslisten i likhet med Turid. Nå er han nominert for tredje gang, og har tidligere vunnet en prestisjetung formidlingspris. Det synes han er skremmende.
Viktig med ritualer- Det er noe med at jeg står framfor 150 mennesker som bruker to timer på hver forelesning, til sammen blir det 300 timer, og om de har vært der fem ganger, kan du si at det utgjør en masse på et helt årsverk. Det er temmelig alvorlig, derfor er det viktig at jeg har forberedt meg skikkelig, sier han.
Likevel, Erik Fossåskaret legger ikke skjul på at det er faget og studentene i seg selv som burde bli nominerte til liknende priser.
- Husk på at det å forelese kan sammenlignes med en opptreden. Det krever noe av foreleseren, men det kreves minst like mye av studentene, sier Erik.
For å lade opp til en forelesning må han komme seg unna folk for å samle tankene.
- Jeg pleier å sitte for meg selv og bygge meg om. Alle lader opp på ulike vis, men ro og konsentrasjon er mine ritualer, sier han.
Fossåskaret har vært i «gamet» i snart 30 år, men er overhodet ikke i nærheten av å bli lei. Faktisk gleder han seg til hver eneste forelesning.
- Når det går opp et lys for studentene, og jeg merker at de virkelig har taket på stoffet, får jeg ny inspirasjon til å forsette, sier han.
Men som Turid er han også ydmyk. Det viktigste er at det blir engasjement rundt forelesningene.
- Det er noen rause studenter som har nominert meg, og jeg mener Turid og mange andre virkelig fortjener prisen, selv om jeg selvsagt er svært glad for å bli satt pris på. Egentlig håper jeg Turid vinner. Det har hun virkelig fortjent, sier Fossåskaret.
Rødne tror det store sosiologikullet kan bli utslagsgivende til slutt:
- Nå er det jo mange som er nominerte. Det kan være til min fordel at jeg har store kull med mange som kan stemme, men jeg vet ikke. Det hadde vært kjekt da, sier Turid Rødne.
Turid Rødne:
• Alder: 47
• Underviser i fagfeltet sosiologi
• Stilling: Førsteamanuensis
• Ansatt: Har jobbet ved UiS i 12 år
• Vil: Jobbe til hun er 70 og pensjonist
Erik Fossåskaret:
• Alder: 62
• Underviser i fagfeltet sosiologi
• Stilling: Førsteamanuensis
• Ansatt: Undervist i snart 30 år
• Vil: Jobbe til han er 70
Årets foreleser:
• 49 er nominert, tre er eksterne forelesere som kommer til å bli fjernet fra listen
• Prisen er laget for å hedre forelesere ved UiS som engasjerer studenter
• Tidligere vinnere: Lars Helle, Magnar Dale, Gunnar Thorkildsen
• Ble startet av StOr
• Det går an å stemme på din favoritt til 31.07.2010
• Skal deles ut under åpningsarrangementet under Fadderuka
De nominerte til Årets Foreleser:
• Alexander Rashkovskii: TEKNAT-fakultet, institutt for matematikk – og naturvitenskap
• Arnold Drange: SV-fakultet, institutt for økonomi og ledelse
• Arnvid Lillehammer: HUM-fakultet, institutt for kultur- og språkvitenskap
• Bjørn Olav Roaldseth: HUM-fakultet, institutt for kultur- og språkvitenskap
• Brynjar Foss: SV-fakultet, institutt for helsefag
• Dag Ingvar Jacobsen: ekstern foreleser, blir fjernet fra listen
• Deborah Larsson: HUM-fakultet, institutt for kultur – og språkvitenskap
• Eric Bettinger : SV-fakultet, institutt for økonomi og ledelse
• Erik Fossåskaret: SV-fakultet, institutt for medie-kultur og samfunnsfag
• Geir Sverre Braut: ekstern foreleser, blir fjernet fra listen
• Gerd Randi Abrahamsen: HUM-fakultet, institutt for førskolelærerutdanning
• Gunhild Brænne Bjørnstad: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Gunnar Lian: TEKNAT-fakultet, institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi
• Gunnar Thorkildsen: TEKNAT-fakultet, institutt for matematik og naturvitenskap
• Helge Bøvik Larsen: TEKNAT-fakultet, institutt for matematikk og naturvitenskap
• Helge Jørgensen: SV-fakultet, norsk hotellhøgskole
• Henning Knutsen: TEKNAT-fakultet, institutt for matematikk og naturvitenskap
• Jan Otto Jacobsen: SV-fakultet, institutt for sosialfag
• Jarle Stormark: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Jørn Varhaug, HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Ketil Knutsen: HUM-fakultet, institutt for kultur – og språkvitenskap
• Kjersti Melhus: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Kristin Dyngeland: TEKNAT-fakultet, institutt for matematikk og naturvitenskap
• Kristin H. Roll: TEKNAT-fakultet, institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
• Lars Helle: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Lasse Berg Andersen: TEKNAT-fakultet, institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
• Leif A. Helgesen: SV-fakultet, institutt for sosialfag
• Linda K. Stromei: SV-fakultet, Norsk hotellhøgskole
• Lise Nordenborg Myhre: SV-fakultet, institutt for medie-kultur og samfunnsfag
• Nancy Marie Wood: HUM-fakultet, institutt for kultur- og språkvitenskap
• Ola Barkved: SV-fakultet, institutt for økonomi og ledelse
• Ole Bjørn Rongen: SV-fakultet, institutt for medie-kultur og samfunnsfag
• Ole Jone Eide: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Olga Gjerald: SV-fakultet, Norsk hotellhøgskole
• Ove Tobias Gudmestad: TEKNAT-fakultet, institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi
• Per Arne Bjørkum: TEKNAT-fakultet, dekan
• Petter Osmundsen: TEKNAT-fakultet, institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
• Pål Roland: HUM-fakultet, førstelektor, senter for atferdsforskning
• Ragnhild Gilbrant, HUM-fakultet, institutt for førskolelærerutdanning
• Raymond Bjuland: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Reidar Mosvold: HUM-fakultet, institutt for førskolelærerutdanning
• Rune Wiggo Time: TEKNAT-fakultet, institutt for petroleumsteknologi
• Sindre Mikal Dyrstad: HUM-fakultet, institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
• Timothy Miller: HUM-fakultet, institutt for musikk og dans
• Tor Halvdan Aase: SV-fakultet, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag
• Trygve Larsen: ekstern foreleser, blir fjernet fra listen
• Turid Rødne: SV-fakultet, institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag
• Udo Zimmermann: TEKNAT-fakultet, institutt for petroleumsteknologi
• Unni Puntervold Pereira: HUM-fakultet, institutt for kultur – og språkvitenskap
Gratis instrumentell eining
May 18, 2010 - 14:32Artist: John Derek Bishop
Tittel: Piskopos
Utgiver: Sjølvutgitt
Anmeldt av: Morten Hagen Tveit
Karakter: A
Bishop har vore hardtarbeidande i det siste, med ei ny Afeeliated-plate for ikkje så lengje siden og no altså denne instrumentalplata. Ein må liksom snakke om «Piskopos» som ei eining. Det er enkeltspor som skil seg ut, men eininga er mykje meir interessant. Likevel er den oppstykka og bro- kete. Eg vil ikkje sei at den nødvendigvis er det, men «Piskopos» har definitivt glitchy trekk.
Som sagt, «Piskopos» er meir ei eining, enn ei samling songar. Dei flyt over i kvarandre, ikkje at dei er laga slik at dei kan spelast som ein song, men det er noko med flyten i plata som gjer at ho kjennast ut som ein lyd. Det er mykje knitring her, mykje lo-fi. Det høyrast ut som noko Madlib kunne gjort på ein god dag. Alle vokalsamples er tekne frå youtube, forskjellige videoar som re- flekterer noko filosofisk som finner sted i hovudet til Bishop. Desse gir heile plata eit mørkt preg, det er noko dommedagsaktig over det heile og noko som minnar meg om Madlib.
«Piskopos» er ei solid, eller ikkje bare solid, men dritbra instrumentalplate frå John Derek Bishop. Alle med interesse for hip-hop bør ta seg ein tur på nettet og finne den fram. Ja, den er gratis. Eller om du vil betale kan du prøve å få tak i eit av dei 30 eksemplara som har blitt trykka opp.
Facebookopprør kan gi billigere bussing
May 18, 2010 - 14:25Fylkeskommunen og Kolumbus vurderer nå å føye seg etter studentkravet om bedre studentfordeler i kollektivtrafikken etter en massiv oppslutning om bussopprøret på Facebook.
BUSSFORKJEMPERE: Grunnlegger Eirik Vigeland og student Patrik Bakke ønsker et sonefritt studentkort. Vigeland startet Facebook-gruppa «Studentkort = ungdomskort», som fikk 2000 medlemmer på halvannet døgn.
Av: Eivor Jerpåsen & Eirik Dankel (foto)
Facebook-gruppa «Studentkort = ungdomskort» fikk 100 medlemmer innen den første timen. Det steg til 2000 i løpet av 36 timer. Gruppa er opprettet for at studentkortet til Kolumbus skal ha de samme fordelene som ungdomskortet. Ambisjonen til gruppa er at studentkortet skal være for alle uansett alder, at det kan benyttes i hele Rogaland uavhengig av soner, også på båt. I tillegg vil studentene kunne ta nattbussen uten å måtte betale ekstra. Forslaget til Kolumbus og fylkeskommunen er at kortet kan koste 450 kr, omtrent det samme som tre soner koster i dag.
Stort engasjement
Eirik Vigeland, grunnlegger av gruppa som nå har 2800 medlemmer, var klar over at det var flere som var opptatt av dette, men ikke at det skulle slå an så fort.
– Det tok oss med storm, og vi måtte begynne å jobbe mer seriøst med gruppa, sier Vigeland.
Det hele startet med at vennegjengen lenge hadde irritert seg over akkurat denne problematikken med busskortet for studentene i fylket, og de ville se om det var flere som var enige.
– Man ser jo hele tiden at Facebook-grupper er med på å gjøre en forskjell for alt fra sjokolader i butikken til regler for konteeksamen. Så vi tenkte: Hvorfor ikke prøve?, forteller Vigeland.
Man ser jo hele tiden at Facebook-grupper er med på å gjøre en forskjell for alt fra sjokolader i butikken til regler for konteeksamen. Så vi tenkte: Hvorfor ikke prøve? - Facebookgruppens grunnlegger, Eirik Vigeland.
For dyrt
Patrik Bakke er masterstudent ved Universitetet i Stavanger (UiS) og bor i Sandnes. Siden han er over 21 år, må han betale for studentbeviset over tre soner for å komme seg frem og tilbake til skolen, men lenger enn det kommer han heller ikke. For selv om han betaler 460 kroner hver måned, kommer han ikke lenger enn mellom Stavanger og Sandnes.
– Jeg synes det ville vært en rimelig pris om jeg kunne fått reise i hele Rogaland og busstilbudet hadde vært bra nok, sier Bakke, som også mener at busstilbudet for studentene som skal til og fra UiS burde bli bedre dersom prisen skal være så høy.
– Vi kan godt betale mer enn ungdomskortet, men det burde være under de samme premissene som ungdomskortet har, sier Bakke.
- Spark i rumpa
Engasjementet i gruppa har vært så stort at studentorganisasjonen (StOr) har tatt initiativet til et møte med busselskapet og har fått god respons på dette.
– StOr og Velferdstinget var i møte med Kolumbus og fylket, hvor vi fikk mye positiv respons for et sonefritt busskort med studentrabatt, forteller nestleder i Studentorganisasjonen (StOr), Kathe-Mari Solberg Hansen.
Hansen forteller at dette er et tema som har engasjert studentorganisasjoner både på landbasis og lokalt lenge, men at prioriteringene går litt i bølger.
– At denne facebook-gruppa ble opprettet og skaper så mye engasjement, er jo et spark i rumpa til oss for å komme i gang, sier den avtroppende StOr-nestlederen.
Et studentkort som hadde akkurat de samme premissene som ungdomskortet er usannsynlig å få til økonomisk. Men et sonefritt kort med studentrabatt – det var alle veldig positive til. Et nytt møte skal finne sted i august, og StOr-nestlederens mål er å få det nye studentkortet inn på neste årsbudsjett.
– De ble veldig glade for at vi tok initiativ til et møte og ikke bare demonstrerte, forteller hun.
At denne facebook-gruppa ble opprettet og skaper så mye engasjement, er jo et spark i rumpa til oss for å komme i gang. - Kathe-Mari Solberg Hansen, StOr-nestleder.
Fylket avgjør
Informasjonskonsulent i Kolumbus, Cecilie Dybdahl Birkeland, forteller at Kolumbus godt kan komme med anbefalinger til hva som kan gjøres, men at det i bunn og grunn er fylkeskommunen som tar de endelige avgjørelsene. Etter møtet med studentene, blir det altså opp til fylket hva som vil skje videre.
– Vi blir nødt til å gå igjennom hva det innebærer både praktisk og økonomisk før vi vurderer om det kan gjennomføres, men det er absolutt et bra innspill, sier Gunnar Eiterjord, samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune.
Sak for ISU
En slik ordning ville bedret situasjonen for de aller fleste studentene i Rogaland, særlig for de internasjonale studentene. Billigere kollektivtransport har vært en sak International Studentunion (ISU) har jobbet lenge for å få til.
– Det er mange som av oss som tar mastergrad og er over aldersgrensa for i det hele tatt å få studentrabatten, sier ISU-president Mostafizur Rahman.
Organisasjonen har tidligere snakket med Kolumbus i håp om å få til en prisendring. Rahman er nå veldig glad for at flere studenter har gått sammen for å gjøre noe med dette.
– Alt i alt er jo dette positivt for alle studenter – ikke bare de internasjonale, sier han.
Om det sonefrie studentkortet til Kolumbus kommer på neste års budsjett, er fremdeles usikkert. Både Bakke og Vigeland har fire år igjen av mastergraden sin og håper at ordningen er på plass før de er ferdige.
Vårens siste SmiS-avis
May 16, 2010 - 19:22Les den siste utgaven av SmiS-avis her. SmiS tar nå sommerferie, og neste avis kommer ut 17. august.
CD: Fullkommen
May 15, 2010 - 20:03Harlem - Hippies - Matador Records
Karakter: A
Harlem detonerte som ein bombe spekka med energi, fengjande refreng og speleglede då eg sat på deira nyaste plate «Hippies» for fyrste gong her ein vakker dag. Eg vart overraska over kor sterk plata deira eigentleg er. Då det er ingen av låtane som er noko særleg svake, og alle leverast med massevis av energi som skin gjennom på kvart einaste spor. Plata inneheld 16 spor, kor nesten kvart einaste av desse er sterke nok til å kunne ha vore ein singel. Dei 16 låtane går fort, nesten alle låtane er under tre minutt, men det er berre med på å skape ein fin flyt i albumet. Noko som til sist gir eit svært sterkt album.
Ein kan ikkje gjere anna enn berre å la seg sjarmerast i senk av dei fengjande riffane, dei smittande refrenga og tekstlinjene. Det er lett å la seg rive med av den til tider lågmælte rockinga deira, og det er ingen tvil om at Harlem blir til å vera ein sentral del av musikksommaren min i år. Eg kjem ikkje på noko negativt å seie om denne plata, og difor skal Harlem få beste karakter for innsatsen på «Hippies».
-Anmeldt av Magnus Setså
CD: Soul uten auto-tune
May 15, 2010 - 20:01Sharon Jones and the Dap Kings - I Learned the Hard Way - Daptone
Karakter B
Auto-tune irriterer meg grenseløst. Fjortiser som leker «DJ-iPhone» på bussen er nesten like jævlig, men auto-tune er verst. Effekten har nærmest drept troverdigheten til soul- og RnB-sjangeren. Hva skjedde? Ikke vet jeg, men profilerte artister har falt for fristelsen. Kanye West dedikerte en hel CD til det. Lil Wayne masturberte til det. Sharon Jones ignorerte det. Det hadde nok blitt litt for drøyt dersom dagens dronningen av soul, Mrs. Sharon Jones, hadde gått i samme baner. Men i dag vet man aldri. Chris Cornell laget tross alt en hip-hop-skive.
Sharon Jones and the Dap Kings drar deg tilbake til Motown-epoken. I motsetning til andre band som prøver å oppnå en retro-sound, merker man at Sharon Jones and the Dap Kings har en lidenskap for sjangeren. Flere av låtene virker nærmest som hyllester. Det er bluesy, funky og dramatisk, og låter som en mellomting av Betty Wright og James Brown. Melodiene driver godt, og variasjonen i sangene gjør at skiven holder seg interessant fra start til slutt. The Dap Kings fremviser sitt store musikalske talent, med stålkontroll på instrumentene sine. Men det er vokalen som styrer showet. Sharon Jones sin skjærende, intense og fantastiske stemme gjør bandet unikt. Man trenger ikke auto-tune for at det skal høres kult ut. Man trenger dyktige musikere.
-Anmeldt av Fredrik Kayser
MUSIKKSPALTEN: Historietime #2
May 15, 2010 - 17:4125 år etter og etterskjelvet til Sleng Teng er ikkje over.
Skrevet av: Morten Hagen Tveit
I februar fylte Sleng Teng 25 år. Kva er Sleng Teng? Det er den fyrste datalagte «riddim» laga på Jamaica. Den er basert Eddie Cochran sin «Somethin’ Else», som var eit av «preseta» på Casio MT-40 keyboardet. Det er utroleg simpelt. Den er slakka ned til rett tempo og produsenten la på handklapp.
Men kven er produsentane bak denne rytmen? Wayne Smith, som har ein versjon av Sleng Teng (som heiter «Under Me Sleng Teng»), leika seg med keyboardet til Noel Davey, ein kollega av han. Der fant han Cochran-mønsteret. Saman modifiserte dei det litt, før dei tok det med til produsenten King Jammy. Han spilte inn fleire forskjellige versjonar av songen, med artistar som Tenor Saw og Johnny Osbourne.
23. februar, 1985. Songane debuterte på eit «soundclash» mellom King Jammy sitt «soundsystem» og Black Scorpio sitt. Og der var dancehall og alle sjangrar inspirert av denne, forandra. Ein så simpel, liten «riddim», lagt på eit keyboard ein gjerne kunne funne på guterommet til ein 12 år gammal gut.
Jammy, Davey og Smith var ikkje dei fyrste til å bruke datalagte verkemiddel. Sly & Robbie og ein handfull andre hadde brukt delvis datalagte «riddims» før dei, men det var Sleng Teng som satte det i gang, før ein visste ordet av det hadde Jammy eit to-sifra antal versjonar, og heile øya apa etter Jammy, Smith og Davey. Og då var verda klar for tung, bassdreve musikk. Ein liten, liten ting, fikk så stor innflytelse på all musikk som kom ut frå Jamaica, at den ennå dominerer. I slutten av mars kom produsenten Massive B ut med mixtapen «210 Computa Riddim», ein modifisert versjon av Sleng Teng. 25 år etter og etterskjelvet til Sleng Teng er ikkje over.