Tillit til karakterer

Flere studenter opplever at eksamenskarakteren endrer seg dramatisk etter å ha klaget. Mastergradsstudent Øystein Kristiansen føler at tilliten til karaktersystemet blir svekket.

Mastergradsstudent Øystein Kristiansen føler at tilliten til universitetets karaktersystem er svekket. (Alle bilder tatt av: Sally Rosendahl)

Mastergradsstudent Øystein Kristiansen fikk sin første stryk-karakter på eksamen før jul. Etter å ha brukt klageretten fikk han oppjustert karakteren hele tre hakk, til en C. Tilliten til karaktersystemet fikk seg dermed en alvorlig knekk.

- Jeg synes det virket kynisk. Det gir deg ikke veldig mye tillit til karaktersettingsystemet, sier Kristiansen.

Han mener det er dramatisk når sensor stryker en student i et fag. Det skal i hvert fall være ordentlig begrunnet, mener han.

- Jeg fikk vite at oppgaven var godt skrevet og argumentasjonen var tydelig og ”tilfredsstillende”, men at sensor etterlyste årstall i in-text referansene, noe som ikke er en selvfølge i alle referansestiler. Dette, pluss at flere kilder fra pensum burde ha blitt brukt. Dette var grunnlaget for stryk.

Hadde en dårlig dag

Kristiansen ble svært overrasket over karakteren og begrunnelsen. Han fikk høre at det var sjeldent med karakterendring i klagesaker, og at han ikke kunne forvente noe, men prøvde likevel.

- To uker senere satt jeg med en C, uten at det var noe som hadde endret seg i oppgaven, sier han.

- Å sette ned karakteren ett eller to hakk på grunn av slurvefeil er greit, men rett frem stryk basert på den argumentasjonen jeg fikk var spesielt. Da fikk jeg bare følelsen av at det satt noen der som hadde hatt en dårlig dag.

Vil ikke henge ut

Kristiansen er veldig klar på at han ikke ønsker å henge ut noen, verken sensorer, systemet eller fakultetet han studerer ved.

- Målet mitt er ikke at det blir en offerhistorie fra min side. Det interessante her er hva universitetet gjør i en slik situasjon. Det er selfølgelig ikke et perfekt system, men når tilbakemeldingene er så sprikende som i mitt tilfelle så lurer jeg på noe som helst blir gjort fra universitetets side og i tilfelle hva.

Vanskelig å uttale seg

Marit Allern, dosent i universitetspedagogikk og prodekan utdanning på HSL-fakultetet.

Da Utropia tok kontakt med Fredssenteret, ble vi henvist videre til Marit Allern, presentert på UiTs websider som dosent i universitetspedagogikk og prodekan utdanning på HSL-fakultetet.

- Det er vanskelig å uttale seg om den spesifikke saken. Det viktigste er at studentene har en klageadgang. Noen får medhold og får en bedre karakter mens andre blir satt ned. Det er vanskelig å få et system som er totalt rettferdig, sier Allern.

Hun spesifiserer at universitetet stadig jobber med å forbedre vurderingsordningene.

- Vi skal vurdere alle prosedyrene vi har. Dette er nedfelt i reglementet og blir selvfølgelig etterprøvet. Det er nylig lagt inn en passus i Kvalitetssystemet om at instituttlederne hvert eneste år skal ha en gjennomgang av karakterbruk, og at man skal sammenligne med tilsvarende institusjoner.

Allern mener at dette er et nytt og viktig tiltak. Hun mener også at den eneste måten å få større rettferdighet i vurderingene til eksamen er at sensorene blir mer bevisst på hva som skal ligge til grunn for en karakter. Sensorveiledningene som er innført er også viktige i denne sammenhengen.

Umulig å si

Heidi Adolfsen, studiedirekter ved UiT.

Utropia tar også en prat med Heidi Adolfsen, studiedirekter ved UiT. Hun synes også at et hopp på tre karakterer etter en klage er veldig mye, men har ikke noe grunlag for å tro at klageordningen ved UiT ikke fungerer.

- Hvorfor akkurat dette har skjedd i dette tilfellet er umulig å si. Når en student klager på en karakter, så opprettes det en ny kommisjon internt på fakultetet. Den nye kommisjonen vet selvfølgelig ikke den forrige satte karakteren, sier Adolfsen.