Steven Spielberg

Mens War Horse triumferer på kinosalene, står Kjetil og Barbara i kamp for liv og død over Spielbergs kreativitet.

Favorittfilmene

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Kjetil: Schindler’s Liste er min favorittfilm av Spielbergs mange mesterverk, kanskje den mest alvorlighetstunge og minst Hollywoodiserte film. Nær perfekt på alt fra det visuelt filmatiske til en historie som gjort på en så realistisk overbevisende måte, at det er vanskelig og ikke bli dratt inn i filmen. Kanskje noen av de sterkeste scenene i filmhistorien finner du her.

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Barbara: Det er ikke det at jeg liker ikke Shindler’s List. Jeg verdsetter Ralph Phiennes’ rolle som Amon Goeth og jeg liker historien om en entreprenør som ble til en humanitær. Filmen er for meg, likevel, for Hollywoodaktig. Spielberg valgte å vise en bestemt gruppe og mens vi følger deres skjebne glemmer vi om de andre jødene som ble drept under Den Andre Verdenskrig. Mine favoritter er heller Jawa, Jurassic Park og Raiders of the Lost Ark, fordi det er fortsatt et ideal på en perfekt action film som ingen kan oppnå. De er perfekte blandingen av action, drama, historie og karakterer. Det finnes ingen scene i disse filmene og spenningen er til stede hele tiden.

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Kjetil: Filmen handler ikke hovedsakelig om Andre Verdenskrig, den tar en historie FRA Andre Verdenskrig om en mann som sitter stødig og bra posisjonert i Riket, men som viser mot ved å ofre alt. Når det gjelder Haisommer og dinosaurfilmen er jeg enig. Av Indiana Jones-filmene er Last Crusade min personlige favoritt.

Filmene hans

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Barbara: Det er ingen tvil om at Spielberg vil gå ned i historien som en av de viktigste regissørrene av det tjuende århundret. Hans ufo-filmer har egentlig satt opp et nytt mål for slike filmer. Det samme gjelder Jaws, som begynte en ”hai sjanger”. Spielberg var også vellykket med en rekke ”seriøse filmer” som Munich og Shindlers Liste. På et tidspunkt, på midten av 90-talletforsvant Spielbergs innovasjon og han begynte å gjenta seg selv. Det er ikke nødvendigvis dårlig – det skjer med mesteparten av regissører. Det er likevel litt nedslående. Spielberg siste filmer, med unntak av Munich, er så som så.

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Kjetil: Jeg skal være enig med at den beste tiden til Spielberg ligger bak han, men jeg er ikke på noen måte enig om at de siste årene ikke har vært kvalitetssolide for Spielberg. Catch Me If You Can er en klassiker, Minority Report ga oss en helt ny kjølig og realisme Sci-fi blockbuster. The Terminal var kanskje ikke fantastisk, men World of the War ga oss et helt unikt og nytt perspektiv på kunsten å overleve en rominvasjon, via en liten forsvarsløs familie. Munich var superb, og Indiana Jones 4 funka med masse popcorn, samt Tintin som virkelig var en overgående god film. Selv om jeg enda ikke har sett War Horse, har jeg tro på at den også holder god gammeldags Spielberg-kvalitet.

Hollywood influence

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Kjetil: Spielberg er hele Hollywoods gudfar, og det er han som står stødig bak og passer på at de store fine filmene som Super 8 og True Grit kommer på skjermene. Ja, så har han kanskje hatt fingrene på Transfomers, men han vet hva folk vil ha, og han gjør alt han kan for å innfri folks ønske om å se store slemme robotbil-hybrider banke hverandre helseløse. Kanskje ikke like direkte, men fortsatt betydningsfull er han kjent for å støtte up and coming-regissører og virker ofte som en Kirsten Giftekniv blant nye talenter av alle slag. Hans innflytelse i Hollywood er vital i en verden som higer etter de store filmene med kvalitet, og han kan ikke undervurderes.

(Foto: Bjarte Aarmo Lund)

Barbara: regissøren er noen av de mest innflytelsesrike mennesker i Hollywood. Som jeg har påpekt før, har filmene hans satt opp nye standarder for action, sci-fi og eventyrfilmer. Spielberg har også produsert er rekke filmer i Hollywood, for ikke å snakke om alle filmene som ble inspirert av hans filmografi. Det jeg misliker er karakterer i hans filmer har blitt til stereotyper, gjentatt av andre regissører til det kjedsommelige. Deretter liker jeg ikke at selv i en film fra 2001 – Artificial Intelligence: AI – Spielberg putter tradisjonelle familieroller med en far som går på jobb og en hjemmeværende mor som passer barn.