Kråkeboller og ugress

(Foto: Marina Asplund)

Hvis du har smakt hvor deilig kråkebollerogn kan være, så skjønner du også kanskje hvorfor Lasse valgte oppdrett av kråkeboller fremfor å skrive om den endeløse gleden vi får gjennom mat. Dersom vi har noen nye lesere der ute, så kan vi forklare kort. Kvasse Kniver skriver om mat. Vi er matengasjerte og ønsker å dele både gleder og skuffelser. I tillegg ønsker vi å motivere og engasjere til å lage, spise og snakke om mat. Jeg, Jonas Ørnes Andersen, startet denne spalten sammen med Lasse Kristiansen, og sammen har vi fortalt litt om vårt forhold til mat og matlaging. Marina er vår nye matspaltist. Hun er en kommende sosialantropolog med mat som fagfelt.

Mat er mer en næring. Mat er relasjoner, politikk, identitet, foretning og næringsgrunnlag. Noen blir familie gjennom å dele mat, og noen blir fiender av å få for lite. Noen tjener seg styrtrike på mat, og andre dør av mangel på det. Mat som oppleves som ekkel for noen er en delikatesse for andre. Hvorfor er det slik? Nylig har det startet en ny trend i matverden hvor også det som tidligere har blitt ansett som ugress nå brukes som krydder. Hva som anses som spiselig fisk varierer også fra Sør-Norge til Nord-Norge. Det er regionale forskjeller så vel som det er globale. Noen trender som vegetarianisme, dumbsterdiving og rawfoodism er dessuten internasjonale, og handler kanskje mer om identitet enn næring. Mat er noe de fleste spiser hver dag, men ikke alle tenker på hva det faktisk er eller betyr. For noen er mat en religiøs opplevelse, men for andre kan det være et spørsmål om å få mest mulig mat for minst mulig penger. Mat kan være fryktelig godt og fryktelig vondt. Maten er del av hvem vi og andre er.

I spaltene fremover står mat i fokus. Jaktsesongen er i full gang, og fokuset på viltkjøtt, sopp, bær og lokale råvarer står sentralt. Neste utgave kan du lese om årstider og mat. Det er nemlig slik at konsum av mat kan følge årstidenes syklus. Inntak av mat kan derfor i mange tilfeller sies at følger en økologisk syklus. Dette kan trekkes videre til en tanke om at hva vi spiser følger samfunnsstrukturer. Spiser vi virkelig hva vi selv ønsker? Velger vi maten vår selv?  I noen tilfeller vil det være økologiske tilpasninger som legger føringer, men hos de fleste studenter er det kanskje budsjett, tid og tilgjenglighet som spiller inn. Vi håper mange følger spalten fremover. I mellomtiden ønsker vi dere store og gode matopplevleser. God appetitt!