Lokal mat: for gourmeten eller folk flest?

Juiceprodusenten Sunniva har lansert en ny serie gourmet fruktmost. Den kommer i fire varianter og blir lansert som et smakfullt supplement til alkoholholdig drikke. Det er en nydelig most, men om den kan gi de samme smaksopplevelsene som vin er nok diskutabelt. Det som likevel fanger interessen vår er verken smaken eller design, men derimot innholdet. De innholder både eple, rips og solbær, men også aronia. Sistnevnte går også under navnet svartsurbær og har ikke vært brukt i stor skala, til tross for den store konsentrasjonen av antioksidanter. Busken som svartsurbærene vokser på har først og fremst blitt brukt som dekorasjon i hager og hekker her i landet, men også som fargestoff. Først nå i det siste har folk fått interesse for bruken av bærene, og i Norge finnes det to gårder som driver med produksjon i større skala. Det er på lik linje som med ramsløken. Det er en løk som ikke masseproduseres slik som gul- og rødløk, men vokser vilt rundt om kring i landet. Først nå i det siste har den fått sin velfortjente plass i gastronomien. Det som er et tankekors med både aronia og ramsløk er at det er viltvoksende planter som er tilgjengelig for alle. Likevel er det dyrere og mindre tilgjengelig enn importerte planter fra utlandet. Hva er sammenhengen mellom trenden, prisen og smaken? Vi har en mistanke om at det som ikke masseproduseres blir dyrt. Og det som ikke masseproduseres og koster penger, blir også unik, spesielt og kan bli en trend i gastronomien. Hvis det smaker godt da.

(Foto: Miraculix HB/Wikimedia Creative Commons)

Tidligere var importert mat svært eksotisk og eksklusivt. Det kan nok våre bestemødre bekrefte ved å fortelle om opplevelsen av å spise sin første appelsin. Nå er det blitt slik at importert mat er dagligdags, og det er neppe eksotisk. Om de lokalproduserte produktene har tatt over plassen som eksotiske er usikkert, men de blir i hvert fall sett på som en delikatesse. Hva er vel ikke bedre en nordnorske jordbær som har modnet sakte over lang tid? Eller mer unikt og smakfullt enn knutekål fra Berg? Stange gård har også klart å produsere en av Norges beste kyllinger ved å ta en annen vei enn matgiganten Prior. Det både smaker bedre og føles bedre. Til tross for at lokalproduserte varer som ramsløk og aronia er mer tilgjengelig som i å plukke selv, så blir det dyrere å kjøpe i butikken- om du i det hele tatt finner de der. Det å produsere mat i liten skala koster penger, men hva vil man vel ikke betale for et godt produkt?

Til tross for dette kan man også finne billige lokale produkter når de er i sesong. Nå er det nok en gang fårikålsesong, og butikkene fylles til randen av billig lammekjøtt og kål. Hva er vel ikke bedre for en fattig student som er lei grandis? Vi skjønner en kan gå lei fårikål dersom en handler inn for mange måneder, men det finnes mange spennende og delikate varianter som består av lammekjøtt. Dersom du legger til tomat, garam masalakrydder, chili og grønnsaker til fårikåloppskriften får du en indisk variant. Server gjerne med naan og litt frisk koriander. En annen vri kan være å legge til litt stekt bacon og koke opp i rødvin. Server gjerne med ris, og du får en brasiliansk touch. Gjennom å eksperimentere litt med ulike ingredienser og krydder kan du raskt og billig få nye, unike og delikate retter. Vel bekomme!