Arkiv, Kampen om rektorstilling — 6. February 2013 at 22:38

KAMPEN OM REKTORSTILLING (UiT): 1. Synnøve Jenssen

by

Synnøve Jenssen. (Foto: Thomas Buikema Fjærtoft)

1. Hva er hovedmotivasjon bak din kandidatur?

Hovedmotivasjonen er at dette er en av landsdelens mest spennende jobber i dag og både min erfaring som instituttleder og dekan, samt flere styreverv bla ved Høyskolen i Finnmark og min faglige kompetanse inne offentlig politikk, styring og ledelse gjør at jeg mener meg klart kompetent til å være rektor for UiT.  Jeg har også med meg meget kompetente prorektorkandidater slik at vi til sammen vil utgjøre en sterk ledergruppe. I tillegg har vårt rektorteam et sterkt engasjement for å få vist frem våre flotte studenter og ansatte, som vi ønsker å gi en enda bedre arbeids- og læreplass.

 

2. Hvorfor skulle studenter støtte deg og teamet ditt? Hva gjør deres program annerledes fra det andre?

Studenten  e er det viktigste vi har på universitetet og vi mener utdanning og studiekvalitet er den viktigste saken for UiT nå.   Studenter kommer ikke primært til Tromsø fordi det er så fint her, midnattssol og nordlys og sosialt uteliv, men først og fremst for å få den beste utdanningen. Vi skal garantere og sørge for utdanninger som gir studentene trygghet på at de er meget kompetente til jobber både i næringslivet og innen offentlig sektor.  Men skal utdanning gis et tydelig løft, er det viktig å gjøre noe med studiekvaliteten også.  Det gjelder på den ene siden å kunne møte studentene på en bedre måte i forbindelse med alle store og små praktiske ting som dukker opp.  Et servicetorg – veiviser – vil lette dette arbeidet for studentene.  Nå må studentene i stor grad springe rundt på egen hånd for å finne svarene. Dette er tenkt som et informasjonstorg der du kan henvende deg med store og små spørsmål som berører din studiehverdag.  Vi må også bli bedre på å møte studentene i den hverdagen de har. Da kan bemannede lekerom på campusene gjøre at man for eksempel kan ha ærend på biblioteket, selv om det er planleggingsdag i barnehagen og få pass av barn i slike lekerom. Dersom du blir syk, skal du være trygg på at universitet tilrettelegger studiehverdagen din etter sykdomsgraden og lengden på sykdomsforløpet.

Det er også viktig å få på plass flere og bedre lesesalsplasser og grupperom.

En annen viktig sak er å modernisere både undervisnings-, vurderings- og eksamensformer.  Her kan nok universitetet virke gammeldags.   Vi må ta i bruk digitale ordninger som forbereder deg som student langt bedre til arbeidslivet.  Et godt eksempel på hvor gammeldags vi er, er skriftlige eksamener der studentene må skrive for hand. Vi mener også at det er et paradoks at vi i stor grad underviser som for 40 år siden gjennom forelesningene, og vil jobbe for å gjøre undervisningen mer aktiviserende for studentene.  Streaming/video, tilgjengelig via f.eks YouTube, av forelesninger er noe de har meget gode resultatmessige erfaringer med ved universitetet i Stavanger. Dette bør vi også være nysgjerrige på og lære av. Det er et ønske at flere studenter bruker mer tid på studiene, og vi vil tilrettelegge for at studentene ser nytten og gleden av å gjøre det. Vi mener også at god opplæring av studentenes egne tillitsvalgte er sentralt, og ønsker å innføre studiepoenggivende kurs for å gjøre disse i enda bedre stand til å videreutvikle egne utdanninger og universitetet som helhet. Vi må også få mer fokus på ordninger med hospitering/praksis/utplassering i private og offentlige virksomheter.

Studenter skal få anledning til å bli kjent med forskning gjennom inkludering i forskningsgrupper

 

3.  Etter din mening, hva bør UiTs hovedfokus være i fremtiden?

3. Som du ser av svar 2, må hoved fokus være på utfordringene internt på universitetet.  Vi vil ha flere studenter og vi vil gjøre alt vi kan for at de skal tas godt vare på både faglig og sosialt.  Det er også svært viktig at fusjonen med Høgskolen i Finnmark følges nøye opp.  Her er det også mange studenter som skal med i vårt felleskap og der må vi samarbeide tett med studentorganisasjonene.   Vi må også sørge for at forskerne får gode vilkår for mer og bedre forskning slik at undervisningen alltid gir det siste innen kunnskapsproduksjonen, men også fordi samfunnet rundt oss trenger ny kunnskap hele tiden.

 

4. På hvilken måte bidrar din utdanningsbakgrunn til fremtidsplanene?

4. Se p1 de første setningene.

 

5. Ble du overrasket da du fikk vite at begge kandidater er kvinner?

Nei, vi er kommet så langt når det gjelder likestilling her på universitetet at det overrasket ikke. Kvinner er like naturlige ledere som menn, og det er bra at vi uansett valgresultat nå får en kvinnelig rektor.

 

6. Hva er UiTs styrker, i forhold til utdanningstilbud?

7. Jamfor, hva er UiTs svakheter?

6 og 7 gjelder mye av det samme som nr2.   I tillegg er vi et lite universitet der vi lettere blir kjent med hverandre og studenter kan enklere få snakket med lærerne/veilederne sine.  Vi er et godt universitet med mange svært gode utdanningstilbud, men vi må hele tiden være aktive med å fornye oss og ha kvalitet høyt oppe på dagsorden.

 

8. Hvordan skulle du løst boligkrisen?

Her det viktig å jobbe tett med studentsamskipnaden, slik at de får tilsagn på søknader til departementet på studentboliger.  Når studenttallene går opp, er det jo naturlig at etterspørselen etter hybler også stiger. Ingen skal måtte si fra seg studieplassen sin fordi de ikke får et sted å bo, og vi skal samarbeide tett med studentdemokratiet, studentsamskipnaden, og kommunen for å ha et studentboligtilbud å være stolt av. Et annet viktig poeng for oss er å sørge for at prisene på å bo ikke er så urimelig høye at studentene må jobbe mye ved siden av studiene bare for å kunne bo, og her må vi se på hvordan vi kan samarbeide med aktørene i boligmarkedet.

 

9. Hva driver du med på fritiden?

Drar på Hytta i vakre Lyngen, spinning, sykling ski og fotturer.… og veldig glad i Vesterålen og Italia!!

 

10. Kan du beskrive deg selv som student? Hva slags person var du? Var du medlem i noen studentorganisasjoner?

Jeg var heltidsstudent som etter hvert fikk jobbe på forskningsprosjekter og kunne skrive oppgaver innenfor disse prosjektene. Mot slutten av 1970-tallet var det et meget aktivt studentpolitisk miljø i Tromsø.  Det var stinn brakke på Allmøtene og kampen stod mellom SOS Front/uavhengige sosialister og Rød Front (AKP, m-lere).  Vi i SOS Front tok over alle studentpolitiske organ i 1977 og jeg var med i redaksjonen i den første studentavisen.  Dette var en meget lærerik tid og noen av de beste årene.   Mange av oss som var aktive i studentpolitikken, er i dag forelesere på universitet for dagens studenter.

Comments are closed.