Jeg deler ikke den store fasinasjonen for Sivert Høyem som soloartist, og jeg direkte misliker låta Moon Landing og mener den beste tiden var for 6 år siden med albumet Exiles, men hatten tas av denne kvelden, for Sivert Høyem kan det å spille på en scene. Selv om Høyems kvaliteter kom best til syne når han sto ved siden Robert Burås, skal jeg for første gang komplimentere Høyem sin post-Madrugada-karriere.
Han briljerte med Madrugada-sangen Look Away Lucifer, og kanskje hans beste solo-låt Into The Sea viste oss hvor god han kan være. Han samlet de mange publikummerne som hadde kommet til Bukta den kvelden og lagde i overkant god stemning.
Sivert Høyem har vært nærmest fast inventar i Bukta sin spilleliste, enten i form av seg selv, eller i form av frontfigur i Madrugada, og det er virkelig her han hører hjemme, selv om Åge Aleksandersen kanskje kuppet denne utgaven av festival, mener jeg Høyem fortsatt er Buktas beste følgesvenn.








Siste Kommentarer