“Hjemmet mitt er i hjertet mitt og det flytter med meg” sier Veronica Salinas.
En appelsin triller inn på scenen fra venstre side. Én mer følger fra høyre. Flere og flere inntil scenen er fylt med oransje frukter. Dernest følger tonene fra Per Einar Watle sin spanske gitar som snart går i fusjon med joik av samiske Inga Juuso. Hermed blir stemningen slått an ikke bare med latinsk atmosfære, men som et møte mellom argentinsk og norsk kultur.
Veronica Salina som har en argentinsk far og en indiansk mor deler igjennom teaterstykket et vell av opplevelser fra barndommen sin hvor hun og søsteren hennes gjentatte ganger opplever å bli konfrontert med sin dobbelte identitet.
– Vi er verken-eller. Og vi er både-og, sier Veronica Salinas.
– Vi setter oss alltid mellom to stoler, istemmer Inga Juuso. Sånne opplevelser og følelser er ikke ukjent for henne som samisk i Norge.
Veronica Salinas forklarer i starten av stykket om hvordan en appelsin kan deles i ulike båter, i et antall som varierer fra én appelsin til en annen. At slik kan et menneskes identitet også bestå av flere deler er et budskap som flyter gjennom teaterstykket.
– Er du herfra eller derfra? og mange andre spørsmål har blitt rettet mot Veronica Salinas. Hun svarer dertil, at hun både liker fjell og kyst. At hun både er rik og fattig, og at hun både er herfra og derfra.
Servert i en fin innpakking av lyd, lys og sterke farger, runder Veronica Salinas, Inga Juuso og Per Einar Watle stykket av med nok en gang at trekke en tråd mellom de tre språk i stykket ved å si:
– Du og jeg. Tu y yo. Don ja mun. … Vi og oss.









Recent Comments