Ordet ekamensnerver tilegner seg nye kvaliteter idet Tromsø kunstakademi åpner opp dørene og inviterer alle til eksamen.
Den grå himmelen kamuflerer dråpene som faller ned mot bakken idet undertegnede ankommer Tromsø Kunstforening. På plassen foran bygget er det fullt av mennesker, både gamle og unge.
Før opplesing av studenter med videre overrekkelse av bachelordiplomene ytrer Professor Nicolas Siepen noen velvalgte ord på toppen av trappene. Publikum klapper og massen beveger seg forventningsfullt inn i varmen.
I alt er det ni studenter som viser frem sin bacheloroppgave i år, hvor alle er av forskjellig art og opprinnelse. Det er tredje året på rad Kunstakademiet i Tromsø holder sin BA- utstilling hos kunstforeningen, og ikke siste gang undertegnede kommer på besøk.
Allerede i trappene ved inngangen er det hengt opp flere klaser av ovale betongringer kalt ”betongmorf”. Dette positive førsteinntrykket gir ikke slipp på de kommende overraskelser.
Idet man kommer opp trappene er det en låt som spilles med påfølgende dikt, men undertegnede verken hører eller ser på grunn av alle menneskene i rommet. Turen går videre i en annen retning og den audiovisuelle kunsten presenteres. Matti Aikio gir oss en kvalt solnedgang, fortumlet i masse skyer og speilbildet fra et hav hvor bildets midtpunkt forsvinner i svart. Man blir fort stående og
forsvinner inn i tanker om avgrunn og apokalypse. Denne gode pausen legger seg i et annet modus idet neste eksamen vises frem.
Christian Van Nijkerk - Et selvportrett, forkledd i joggedress og kjappe kommentarer. Publikum steller seg rundt i rommet og mannen i joggedress ber alle respektere veien han har laget. Idet man kommer inn er studenten allerede i godt gang med løping og morsomme gullkorn kommer på rekke og rad. En kritikk av idrettsutøver-egoet og et minne om studentens avdøde far påpekes.
I neste rom kommer man tilbake til filmens verden. Denne ensomme flatskjerm i et rom med to godstoler snurrer film. Skyting, sex og dagdrømming er blant temaene som mikser seg bra med den underliggende tonen av ironi og humor.
Reisen gjennom resten av eksamenene var både interessante og meget smakfulle. Det slår meg at variasjon og innovative ideer er nøkkelord for denne utstillingen, samt et hint av denne flotte ungdommelige entusiasmen som preget hvert eneste kunstverk på hver sin unike måte.










Recent Comments