Sommerferie. Igjen.

Eksamensangsten slipper gradvis strupetaket. Det er sommerferie. Igjen. Universitetet tømmes. Noen resier heim te mor, andre starter rett i sommerjobb. Tromsø forvandles fra et snødekt, til tider svært ugjestmildt sted til et solparadis. Det er snart Midnight Sun Marathon og øl i Bukta.

Utropia har fulgt med på Universitetet i Tromsø sin utvikling i over 36 år. Mye har endret seg siden starten i 1976. Fra å være en blodrød arbeiderklasseavis, er vi de siste årene blitt en kulturelskende avis med flere og flere internasjonale frivillige journalister og fotografer. Ikke at det er et problem.

Når jeg nå går av som ansvarlig redaktør, føler jeg at avisen har utviklet seg. Vi har jobbet hardt med organisasjonen og fått på plass et fungerende styre og en fantastisk redaksjon. Utropia blir trykt i 3 000 eksemplarer og distribuert over hele universitetsområde og i Tromsø sentrum. Det er mange fakulteter å dekke, og enda flere kafeer.

Trenger UiT en studentavis? I en tid hvor mye informasjon blir innhentet virtuelt fra Facebook, nettaviser og andre sosiale media, hvor stort behov finnes det for en papiravis?

En studentavis fungerer faktisk samlende for studenter. Den har stor mulighet for å binde de ulike fakultetene tettere sammen og fange opp det som foregår blant studentene. Hvor ellers skulle studenters perspektiv presenteres? Hvor ellers skulle studenter ha en felles arena for debatt, nyheter og kulturutveksling?

En av de store utfordringene er engasjement. Igjen og igjen spør vi i redaksjonen hvorfor ikke flere kunne tenke seg å skrive om det som foregår på campus. I fagene. I undervisningen. Være kritisk til undervisningsopplegget. Presentere sine ulike fag og professorer. Skrive kommentarer om lokalsamfunnet, byen og nasjonen Norge. Vise hverandre at vi bryr oss om hverdagen vår og det stedet vi investerer flere år av livene våre.

En avsluttende tankestrek må rettes til studentmiljøet i Tromsø. En tanke burde bli tenkt om retningen UiT beveger seg i. Hvor er vi på vei hen? Mot opplysning og utdanning, eller videre mot et byråkratisk utdanningsmaskineri. Er utdanning relevant? Selvfølgelig. Men den må ikke bli styrt utelukkende av et markedsført og sentralstyrt kunnskapsdepartement. Det kreves lokalt engasjement og relevante utdanninger for lokalsamfunnet. UiT er på god vei. Utropia burde være med som aktiv bidragsyter i riktig retning.