Anmeldelser- Musikk, Kultur — 10. May 2012 at 18:10

Mørk poprock

by

Denne tidligere X factor-vinneren fra 2010 beviste sitt verd som noe annet denne vakre lørdagskvelden på Driv.

(Bilder tatt av: Erik Pettersen)

Undertegnede hadde ikke de største forventninger til denne konserten. Det er ene og alene grunnet min personlige og totalt subjektive, samt individuelle, oppfatning av arenaen hvor artisten ble oppdaget.
Denne gangen ble jeg revet ned fra min lave ponni og fikk oppleve en fantastisk vokalist som samtidig behersker sin seks-strenger, og klarer å formidle et budskap.

Bollandsås åpnet med et melankolsk stykke musikk hvor han sto alene og sang i så høye toner at cowboyhatten nesten blåste av. Dette var jo også litt sånne lydtekniske greier, men det funket og oppmerksomheten ble rettet mot scenen.

På andre låten kom resten av bandet, og trioen smelte i gang med fengende bluesskalaer og stygge soloer, sånn som det skal være!
Publikumet gav god respons og kveldens klientell var av svært variert art. – Både salt, søtt og syrlig, påpekte min kvinnelige konsertpartner, og feminas dømmekraft var ikke til å ta feil av.

Under låten Where I`m going fant et eldre ektepar veien til dansegulvet og beveget seg rytmisk etter hverandre. Stødig bass, god tekst og en lun rytme.

Bollandsås beviste at han klarer å beherske flere sjangre hvor han er både røff og myk i låtdynamikken. Låtene varierte i stil, men jevnt over var det innen poprock-sjangeren med et hint av mørke. Denne skyggen kommer hovedsakelig fra tekstene og den klare vokalen.

En god kveld, fornøyd publikum og hakket klokere enn da jeg kom.

Comments are closed.